Enorm respons etter at norske forskere tok fram svartmalingen

Fugleentusiaster krever tiltak etter at norske forskere fant nye metoder for å unngå at fugler kolliderer med vindkraftverk. Resultatet har vakt oppsikt verden over.

Germany Bird Migration

TYSKLAND: I november 2019 fløy en flokk med traner ved vindturbiner i solnedgangen nær Straußfurt, Midt-Tyskland.

Foto: Jens Meyer / AP

Små og store fugler er sjanseløse i møte med vindturbiner.

Bare siden 2006 har det blitt funnet over 500 døde fugler under vindkraftverket på øya Smøla på Nordmøre, ifølge Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Men løsningen på fugledøden kan være her. I årevis har forskere på Smøla jaktet på løsningen. I august ble resultatene publisert.

– Hvis ett av tre turbinblad er svart blir det mer synlig, også for fuglene. Da blir det enklere for dem å unngå å kollidere, sier Roel May, seniorforsker ved NINA.

Forskerne tror at turbinbladene går så fort at fuglene ikke klarer å se dem, og derfor kolliderer. Funnene deres viser at maling av et turbinblad har gitt en reduksjon av fugledød med hele 70 prosent på havørn.

Vindturbin malt svart på Smøla

SVART TURBINBLAD: På øya Smøla på Nordmøre har forskere malt vindturbiner for å se om det hadde en effekt mot fugledød.

Foto: NINA (Norsk institutt for naturforskning)

Enorm respons i utlandet

Etter at NINA publiserte resultatet i et internasjonalt tidsskrift, har de fått mange tilbakemeldinger.

– Responsen har vært voldsom. Det har virkelig blitt tatt opp etter at den ble publisert, sier May i NINA.

Han sier de har fått henvendelser fra land som ønsker å gjenta testen. Det er blant annet Nederland, USA, Spania og Sør-Afrika som har tatt kontakt.

– Det burde gjentas for å se om det også fungerer like bra andre steder, sier han.

Fugl flyr nær vindturbin nær King City, Mo i USA.

USA: Fugl flyr nær vindturbin nær King City, Mo i USA i mars 2020.

Foto: Charlie Riedel / AP

På vent hjemme – mener man burde innføre tiltak nå

Men på hjemmebane skjer det foreløpig ingenting. For diskusjonen om nye vindkraftverk og tiltak mot fugledød er satt på vent i påvente av en nasjonal plan for vindkraft. Det får forkjemperne til å reagere.

– Det er helt uforståelig hvorfor man ikke umiddelbart setter vilkår om det her, sånn at man i så fall får redusert kollisjonsrisikoen, sier Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening.

Naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening.

REAGERER: Naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening mener det burde være mulig å sette krav om det på vindkraftverkene som settes opp i løpet av året.

Foto: Jon Olav Larsen

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, som setter konsesjonsvilkår og kan kreve at vindkraftverk skal ha et svart turbinblad eller innføre andre tiltak.

Men alle vindkraftverk som settes opp i Norge i år, har fått konsesjon før 2017.

Eggen mener det burde innføres tiltak selv om vindkraftverket bygger på en konsesjon som ble gitt for mange år siden.

Havørn som har fått kuttet av vingen i møte med vindturbin på Smøla

KUTTET AV VINGEN: I 2014 ble denne havørnen observert flyvende inn i en vindturbin på Smøla. Vingen ble kuttet av. Ørnen var fortsatt levende da bildet ble tatt.

Foto: Ulla Falkdalen

Ikke bare positivt med maling av rotorblad

Seniorrådgiver Erlend Bjerkestrand i NVE sier at det er mulig å endre gamle konsesjoner.

Men Bjerkestrand sier det kan være kontroversielt. I tillegg til at det er dyrt og synlig.

– Det vil forutsette ganske økt synlighet av turbinblad, og det kan være flere som reagerer negativt på det. Det er en av grunnene til at man må ha en grundig gjennomgang før du innfører sånne typer tiltak, sier Bjerkestrand.

Erlend Bjerkestrand

SYNLIG: Seniorrådgiver ved NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), Erlend Bjerkestrand, sier at man kan risikere at flere reagerer negativt på malte turbinblad.

Foto: Privat

I energiloven står det at konsesjoner kan endres av hensyn til allmenne interesser i særlige tilfeller.

Mener industrien må betale

– Tap av natur er en av vår tids store utfordringer og da må ulempen med økt synlighet veies størst for natur og mindre for allmennhetens konsekvenser, sier Jo Anders Auran i Miljødirektoratet.

Auran mener industrien, tiltakshaverne, som Statkraft, Trønder-Energi og 70 andre selskap må kunne betale for tiltakene.

– Det er jo et tiltak som vi vet virker, men det er et veldig dyrt tiltak når anlegget først står der. Hvis man kunne ha introdusert det som vilkår før vindturbinene settes opp, er det sånn sett en liten kostnad for å ta vare på noen arter, sier han.