Rapport avslører lovbrudd mot naturen - jussekspert vil ha miljødomstol

Alle som vil grave i naturen skal først sjekke hvilke følger det kan få. Jobben gjøres så dårlig at det er lovstridig i flere saker, viser en ny rapport. – Ikke vår skyld, sier utbyggere.

Turufjell

Rapporten slår fast at myndighetene må bære mye av ansvaret for dårlig konsekvensutredning.

Foto: Therese G. Pisani / NRK

Det er utbyggerne selv som skal undersøke om naturen kan ta skade av planene deres. Til det hyrer de inn private konsulentfirma, som lager en konsekvensutredning.

Utredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral. Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur.

Men NRK har tidligere fortalt at flere fagfolk mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare.

Nå avslører en ny rapport lovstridig kunnskapsmangel om følgene for naturen:

  • 57 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av samlet belastning i området: Brudd med forskrift om konsekvensutredning (KU) og Lov om naturmangfold §10
  • 71 prosent hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av usikkerhet. Brudd med KU-forskriften
  • Ingen av utredningene hadde undersøkt følgene for økosystemtjenester. Det er de tjenestene urørt natur selv leverer, som karbonlagring i myr og beskyttelse mot flom og erosjon. ​​​​

– Vi kan ikke legge hele skylden for dette på utbyggere og konsulenter. Myndighetene har en stor del av ansvaret, sier senior miljørådgiver Kjetil Mork i konsulentselskapet Multiconsult.

Det er Multiconsult som har gjort undersøkelsen, på oppdrag fra klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

35 konsekvensutredninger er undersøkt, i saker om alt fra fiskeoppdrett og nydyrking til kraftutbygging og anlegg for karbonfangst og -lagring.

Multiconsult har også funnet eksempler på at negative følger for naturen er utelatt eller tonet ned.

– Vi har ikke registrert hvor mange saker dette gjelder, sier Mork. Han sier de også har sett 1-2 eksempler på at negative følger er overdrevet.

– Godt system

Rotevatn sier han ikke har hatt tid til å gå grundig nok gjennom rapporten. Han vil derfor ikke si noe konkret om resultatene, eller hvordan de skal følges opp.

– Vi har i utgangspunktet et godt system for konsekvensutredninger i Norge. Nå skal vi sette oss inn i undersøkelsen og se om den har funn som gjør at vi bør vurdere endringer eller forbedringer, sier Rotevatn.

Rapporten sier ingenting om hvor mange av de 35 sakene som ble vedtatt, avslått eller fortsatt er til behandling.

– Det var ikke en del av oppdraget, sier miljørådgiver i Multiconsult, Kjetil Mork.

Dermed er det umulig å si hvor mye natur som faktisk er blitt ødelagt på grunn av kunnskapsmangel.

Leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg

Vi har advart i årevis, sier Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.

Foto: Naturvernforbundet

Fikk stanset utbygging

Naturvernforbundet kaller rapporten graverende og nedslående.

De har selv i flere saker lagt ut store summer på å betale for nye konsekvensutredninger.

Det har ført til at utbygginger ble stanset på målstreken, blant dem et kraftverk i Øystese-vassdraget i Hardanger. Elven ble deretter varig vernet.

I ettertid måtte utbyggerne tilbakebetale Naturvernforbundet for jobben de gjorde. Det bestemte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Men vi har ikke ressurser til å følge opp alle saker på denne måten. Vi har mistet altfor mye verdifull natur til utbygging, sier Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.

– Det er helt vanvittig at det står så dårlig til. Nå må det ryddes opp. Naturkrisen vi står i er like alvorlig som klimakrisen, sier Lundberg.

Vossadalen, Kvam

STANSET UTBYGGING: I 2017 fikk Naturvernforbundet stanset et vedtak om vannkraftverk i Øystese-vassdraget, etter at de selv betalte for ny konsekvensutredning.

Foto: Sindre Skrede / NRK

– Norge må få miljødomstol

Norsk natur har altfor dårlig beskyttelse, sier advokat og ekspert i miljørett, Tine Larsen.

Larsen er styreleder i Foreningen Grunnloven §112, som har til formål å fremme etterlevelsen av grunnlovens miljøparagraf.

Hun peker på at forvaltningen hvert år fatter tusenvis av vedtak med følger for miljøet.

– Utbyggere har ressurser til å gå til søksmål hvis de får et urettmessig avslag. Men hvem kan risikere flere hundre tusen kroner i saksomkostninger for å forsvare naturen, spør Larsen.

– Vi må få en miljødomstol, slik som de har i Sverige, sier hun.

Men en slik særdomstol for miljøet vil det bli vanskelig å få gjennomslag for i Norge. Det mener professor Ole Kristian Fauchald ved Universitetet i Oslo, som forsker på miljø- og naturressursrett.

Fauchald peker i stedet på Miljøklagenemnda, som i dag bare avgjør saker etter lov om miljøinformasjon.

– Nemnda kan få utvidet mandatet sitt, slik at det også blir mulig å klage på konsekvensutredninger som ikke holder mål, sier han.

laks

Tre av sakene i undersøkelsen er fra fiskeoppdrett. NRK vet ikke hvilke saker det gjelder.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Flest saker om kraftutbygging

Undersøkelsen gir ikke svar på hvilke bransjer som er best eller verst.

Oppgaven fra klima- og miljøministeren var nettopp å sammenlikne kvaliteten på konsekvensutredninger for ulike sakstyper.

Men Multiconsult fikk inn for få saker til at dette var mulig. Langt fra alle bransjer er representert.

Hele 24 av de 35 sakene i undersøkelsen gjelder kraftutbygging.

Disse sakene er undersøkt

Sakstype

Myndighet

Vurderte saker

Mindre vannkraft

NVE

9

Kraftledninger og kabler

NVE

7

Demninger

NVE

2

Større vannkraft > 40 GWh

NVE

2

Større vindkraft > 10 MW

NVE

2

Mindre vindkraft

NVE

2

Fiskeoppdrett

Fylkeskommunen

3

Nydyrking

Kommunen

5

CO2-fangstanlegg

Miljødir/OED

2

Verneområde

Miljødir/KLD

1

Totalt

35

NRK har bedt Multiconsult om innsyn i den gjennomsnittlige kvaliteten for hver sakstype, men fått avslag.

På oppfordring fra vindkraftens bransjeorganisasjon Norwea har Multiconsult likevel gitt innsyn i snittscore for konsekvensutredningen i de fire vindkraftsakene.

Etter dette fikk NRK også innsyn i snittet for de 11 vannkraftsakene.

Glede i vindkraftbransjen

For de fire vindkraftsakene i undersøkelsen vurderte Multiconsult kvaliteten til over gjennomsnittet - «Tilfredsstillende til god».

Andreas Thon Aasheim Hamnefjell Vindkraftverk

Vi er glade for at kvaliteten på vindkraftutredningene holder et høyt faglig nivå, sier Andreas Aasheim i vindkraftforeningen Norwea.

Foto: Privat

Naturutredninger i vindkraftsaker har fått kraftig kritikk fra miljømyndighetene gjennom flere år, sist fra statsforvalterne i flere vindkraftfylker

Alle de fire vindkraftsakene Multiconsult har undersøkt, er fra tiden etter 2015.

Andreas Aasheim i bransjeforeningen Norwea mener rapporten bekrefter at vindkraftutredningene har blitt stadig bedre.

– Så vil det alltid være rom for forbedring. Vi støtter tiltak som styrker og forbedrer konsesjonsprosessen både generelt og for vindkraft spesielt, sier Aasheim.

– Småkraft trekker ned

For vannkraft var kvaliteten den samme som snittet for alle de 35 sakene: «Dårlig til tilfredsstillende».

Multiconsult understreker at det er de mindre vannkraftsakene som trekker ned.

– For de store holder utredningene tilfredsstillende til god kvalitet, sier senior miljørådgiver Kjetil Mork.

Øystein Grundt i Småkraftforeninga er kritisk til at Multiconsult vurderer saker fra 2015 og 2016 opp mot kravene i den nye forskriften, som kom i 2017.

Grundt peker også på at det er NVE som stiller krav til hva som skal utredes i kraftsakene.

– Da er det ikke utbyggernes skyld om det er tema som ikke blir besvart eller vurdert, sier Grundt.

Men frem til i fjor var det nettopp Øystein Grundt selv som ledet NVEs seksjon for småkraftsaker.

Han var seksjonssjef i NVE helt fra 2007 og til han i 2020 tok jobben som utbyggernes talsmann i Småkraftforeninga.

– Hvorfor stilte du ikke strengere krav til konsekvensutredningene da du selv satt i NVE?

– Det er ikke naturlig at jeg skal svare på spørsmål som gjelder NVEs ansvarsområde når jeg ikke er ansatt der lenger, sier Grundt.

– Myndighetenes ansvar

Energi Norge ivaretar interessene til de større kraftutbyggerne. Også de peker på NVEs ansvar for å oppdatere krav og veiledninger.

– Norsk fornybarnæring er opptatt av å forbedre miljøprestasjonene. Vi ser frem til tydelige krav fra NVE. Dette bidrar vi selvsagt gjerne til, sier avdelingsdirektør Eivind Heløe.

– Utredninger kan alltid bli bedre, og det er viktig å lære av funnene som kommer frem, sier spesialrådgiver Rune Flatby i NVE.

Han sier det er gledelig å se at vindkraftsakene kommer godt ut i rapporten.

– Forbedringspotensialet ser først og fremst ut til å handle om småkraftverkene, og da er det viktig å understreke at de ikke var omfattet av KU-forskriften før i 2017, sier Flatby.

Han viser til at NVE allerede har varslet tiltak som skal styrke beslutningsgrunnlaget for både vind- og vannkraft.

Se hele svaret fra NVE nederst i saken.

Et ultratotalt utsnitt av Roan vindkraftverk, sett på avstand. I forgrunnen ser man en vei som snor seg gjennom landskapet. I bakgrunnen skimter man vindturbiner som stikker opp i horisonten mellom grå skyer.

NRK har ikke fått vite hvilke fire vindkraftverk som er med i undersøkelsen. Men ingen av sakene er eldre enn 2015. Fosen vindkraftverk leverte sin konsekvensutredning i 2008.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Multiconsult lister opp flere forslag til hva som må gjøres for at naturutredningene skal bli mer pålitelige.

  • Mer feltarbeid: NVE og andre myndigheter må stille konkrete krav til omfanget av feltarbeid, i tråd med internasjonale standarder
  • Etterkontroll: Myndighetene må gjennomføre etterkontroll av utredninger for å vurdere om de er velbegrunnet og bygger på tilstrekkelig faktagrunnlag

Multiconsult er selv en stor leverandør av konsekvensutredninger på oppdrag for utbyggere.

Senior miljørådgiver Kjetil Mork vil ikke svare på hvor mange av de 35 utredningene i undersøkelsen de selv har levert. Ifølge selskapet ble deres egne utredninger vurdert av eksterne fagfolk.

– Hvordan er kvaliteten på Multiconsults naturutredninger sammenliknet med de andre konsulentselskapenes?

– Målet har vært å vurdere kvaliteten på et overordnet nivå, ikke å evaluere utbyggere eller utredere, sier han.

Stille fra konsulentbransjen

NRK har kontaktet flere store konsulentselskap for å få kommentarer til undersøkelsen. Bare ett av dem har villet svare.

– Rambøll har gjerne en dialog med myndighetene om hvordan vi som rådgivere bedre løser denne viktige samfunnsoppgaven fremover. Vektlegging av naturmangfold er viktig både for å ta vare på naturen, men også for å minke effekten av klimaendringer, sier seniorrådgiver Håvar Røstad.

Heller ikke konsulentfirmaenes egen bransjeforening Rådgivende Ingeniører vil kommentere.

– Vi kan ikke kommentere de faglige vurderingene våre medlemsfirmaer gjør, sier kommunikasjonssjef Trond Cornelius Brekke.

Saken er oppdatert med opplysningen om at advokat Tine Larsen er styreleder i Foreningen Grunnloven §112, som har til formål å fremme etterlevelsen av grunnlovens miljøparagraf.