Yrkesfag har tidligere blitt sett ned på, men det er ikke tilfellet lenger.
I Møre og Romsdal har nemlig hele 65 prosent av ungdommene som skal gå førsteåret på videregående valgt den retningen.
Og yrkesfag troner på toppen i mange fylker, blant andre Innlandet, Trøndelag, Rogaland, Vestland og Agder – og flere melder om rekordhøye søkertall.
– Det er mye om det på sosiale medier, og vi kjenner mange som har gått det. Jeg vet egentlig ikke hvorfor det har blitt så populært. Folk har sikkert funnet ut at man vil ha en litt annen skolehverdag.
Det sier tiendeklassing Chandelle Molvær Ellefsen, og får støtte av venninna Alida Svenøy Gundersen. Begge to har søkt TIP.
På den andre siden går søkertallene til studieforberedende linjer kraftig ned. Hva er greia?
- Sander gikk tre år på studiespes, men fant plutselig ut at det var rørlegger han ville bli: – Det er alltid mulig å velge om igjen!
Mer praktisk, mindre teoretisk
– Folk sier studiespes er litt kjedelig, og at de heller vil ha en fysisk hverdag, sier Gundersen.
– Vi har jo gått på ungdomsskolen i tre år, så de vil sikkert ha en litt mer variert skolehverdag, legger Ellefsen til.
Klassekamerat Mikael Sulen Ræstad, som også har søkt TIP, sier seg enig.
– Jeg tror de fleste vil gjøre praktisk arbeid, og er lei av den teoretiske biten av skolen
Mikael Sulen Ræstad
Selv vil han jobbe innenfor olje- og gassbransjen, og ønsker å bli prosessoperatør.
To som derimot har valgt å søke seg til studieforberedende linjer er Henrik Sandvik og Tomine Kjørsvik. De peker på det samme som klassekameratene.
– Jeg tror folk vil gjøre mer praktisk arbeid, og vil være sikra arbeid etter videregående, sier Kjørsvik.
– Folk orker ikke høyskole og sånn, de vil ut i arbeid med en gang
Henrik Sandvik
- Visste du at man kan ta fagbrev som bilpleier? Malin (22) var blant de første i landet til å bli det.
36 linjer kan bli lagt ned
Det er fylkeskommunen som har ansvar for de videregående skolene, og ikke minst linjene folk søker seg til.
Kariann Flovikholm er kompetansesjef i Møre og Romsdal, og forteller at de har sett en tendens over flere år med økt søking til yrkesfag.
– Men det voldsomme hoppet vi har hatt i år, fra 59 prosent i fjor til 65 prosent i år, så stort sprang har vi ikke sett før.
Det fører til at fylkeskommunedirektøren nå har lagt frem et forslag om å kutte 36 linjer, blant annet flere studieforberedende linjer. De kan du se her:
Flovikholm sier det er viktig at tilbudene hvor det er få søkere blir lagt ned. Blir disse 36 linjene fjerna, er det 119 elever det går ut over.
– Hvis de blir nedlagt, kan vi sette i gang ekstra klasser hvor det er oversøkt. Og det er det mange linjer som er nå i år, særlig på yrkesfag. Der har vi behov for å sette i gang ekstra klasser, hvis elevene skal få oppfylt ønskene sine.
- Det er stor mangel på kokker, men kokkelinja holdt på å bli lagt ned. I siste liten ble den reddet av bare fem søkere.
Er det bra at yrkesfag blir så populært at studiespeslinjer kan bli lagt ned?
Holdninga har endret seg
Tomine Kjørsvik, som har søkt seg til studiespesialisering, mener holdninga til yrkesfag har snudd.
– Jeg føler ikke at man ser ned på verken yrkesfag eller studie nå. Det er ganske likt nå, og det har ikke noe stor betydning lenger.
Alida Svenøy Gundersen håper hun kommer seg inn på førsteønsket sitt, altså TIP. Hun er glad unges holdning til yrkesfag har endret seg.
– Jeg synes det er dårlig at det ble sett ned på før. Det er viktige og tøffe jobber. Men det er veldig bra at det har kommet seg opp igjen.
- Det å studere betyr ikke lenger at man må flytte langt bort. Alenemor Malene har aldri engang vært på studiestedet sitt, men studerer og jobber fulltid uansett.