Hopp til innhold

Yrkesfag har lav status blant unge

Det er skrikende behov for flere folk med yrkesfagutdanning i framtida. Men blant de unge selv har mange av fagene svært lav status.

Helsefagelever

FORNØYDE ELEVER: Helsefagelever ved Gjøvik videregående skole er fornøyde med yrkesvalget sitt. Men hele 66 prosent av de spurte i en undersøkelse Norstat har gjennomført mener helsefag har lav status.

Foto: Hanne Stine Kind / NRK

Det viser en undersøkelse som Norstat har gjort for entreprenørselskapet Backegruppen, og som er omtalt i Aftenposten i dag.

Hele 73 prosent av de under 30 år svarte at bygg- og anleggsfagutdanningen har lav status. Om elektrofag svarte 65 prosent det samme, og 64 prosent mener helsefag har lav status.

Til sammenligning svarer 80 prosent at studiespesialiserende utdanning har høy status.

– Jeg ble litt sjokkert

Helsefagelev Jackie Dequeemani ved Gjøvik videregående skole synes det er synd at så mange ikke verdsetter faget hennes.

– Jeg liker jo dette faget og synes det er nyttig. Vi trenger flere sykepleiere og folk som jobber i dette yrket, sier hun til NRK.

Hun få støtte av medelev Iselin Andersen Grøndahl, som heller ikke forstår hvorfor holdningene er så negative til yrkesfag.

– Jeg ble litt sjokkert da jeg hørte om det. Men jeg aner ikke hvorfor det er sånn, sier hun.

Jackie Dequeemani og Ann Elisabeth Bergstrøm

VIL HJELPE ANDRE: – Jeg synes det er veldig gøy å hjelpe andre. Derfor valgte jeg helsefag, sier helsefagselev Jackie Dequeemani ved Gjøvik videregående skole. Her sammen med lærer Ann Elisabeth Bergstrøm.

Foto: Hanne Stine Kind / NRK

– Dårlige til å promotere oss

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil man i 2035 mangle opp mot 90.000 fagarbeidere i Norge. Ett av fagene som trenger flere hender er byggfagene. Assistent på byggfaglinjen ved Gjøvik videregående skole, Rolf Martinsen, mener bransjen generelt har vært dårlig til å promotere seg, og at dette kan være noe av grunnen til yrkesfagenes lave status.

– Vi er ikke flinke nok til å fortelle om viktigheten av yrkene våre. Det er en selvfølge at hus blir reist, det er en selvfølge at ting blir gjort. Vi prøver jo hver dag å løfte yrket sånn at det skal bli spennende, og fortelle elevene at de har en enorm utviklingsmulighet her, sier Martinsen.

Selv om mange i undersøkelsen svarer at de er negative til yrkesfag, merker ikke Martinsen selv noe til dette i hverdagen. Han tror noe av det viktigste man kan gjøre er å fortsette å utdanne norsk ungdom til faget, og passe på å få dem ut i solide bedrifter som følger lover og regler og som gjør ting skikkelig.

– Og vi må prate positivt om yrket og være litt stolte. I England er det vanlig at en snekker går med hvit skjorte. Det sier litt om yrkesstoltheten til en engelsk snekker. Der har vi langt igjen, sier han.

Mange utlendinger i yrket

Søkertallene til bygg- og anleggsfag har gått ned med 40 prosent siden 2007, skriver Aftenposten.

66 prosent av de spurte i Norstat-undersøkelsen mener at bruk av billig utenlandsk arbeidskraft er en viktig årsak til de synkende søkertallene. 36 prosent mener mye svart arbeid i bransjen er utslagsgivende.

Rolf Martinsen sier det er en utfordring for norske lærlinger at det nå er så mange utenlandske arbeidere på byggeplassene.

– Det er klart at med den utenlandske arbeidskraften som vi får inn nå, med mange østeuropeere som kommer inn, det er flinke folk – misforstå meg rett, men det hjelper ikke på populariteten til yrket. Det kan bli vanskelig for en del elever å komme ut på byggeplasser. I hvert fall på store byggeplasser, for eksempel i Oslo, der majoriteten kanskje er fremmedspråklige, sier han.

– Det synes jeg er latterlig

Fredrik Midteng går andre året på byggfag i Gjøvik og har tenkt å bli taktekker, et yrke der det er mangel på fagfolk.

– Jeg har alltid likt å drive med bygging. Det har egentlig vært hobbyen min å bygge alt mulig å snekre og sånn.

Hva tenker du om at så mange er negative til yrkesfagene?

– Det synes jeg er latterlig. Det er en krevende jobb å drive som snekker, taktekker, rørlegger eller maler. Men det er vanskelig å si hvorfor mange mener at yrkesfag har lav status, sier han.

Christl Kvam, NHO

YRKESFAGENE ER SAMFUNNSVIKTIGE: – Yrkesfagene er helt nødvendige for at vi skal løse noen av de største utfordringene vi har i fremtiden, sier NHO-leder i Innlandet, Christl Kvam

Foto: Knut Sveen

– Yrkesfagene må få større respekt.

Leder for arbeidsgiverorganisasjonen NHO i Innlandet, Christl Kvam, sier det er på høy tid at man begynner å omtale personer med yrkesfaglig utdanning med større respekt. De utfører svært viktige oppgaver for samfunnet.

– Yrkesfagene er helt nødvendige for at vi skal løse noen av de største utfordringene vi har i framtida, nemlig befolkningsveksten. Vi er avhengige av at noen bygger nye hus, bygger nye veier og bane og utfører omsorgsoppgaver. Og vi trenger gode yrkesfagarbeidere for å løse alle disse tingene, slår Kvam fast.

Hun mener det er et problem at man ikke omtaler yrkesfagene som like samfunnsviktige som de yrkene som krever høgskole- eller universitetsutdannelse.

– Arbeidslivet og rådgivere må rydde opp

For at yrkesfagene skal få både flere søkere og høyere status mener NHO-lederen at det er tre roller som man må ta tak i.

– Den første er foreldrerollen. Hvordan vi omtaler yrkesfagene og hva vi utfordrer våre barn til å utdanne seg til er et viktig tiltak, sier Kvam.

Hun mener det andre viktige grepet er å ta tak i rådgiverene på skolene. Kvam sier hun har hørt en rekke unge mennesker si at de har blitt rådet til å søke på studiespesialiserende fag i stedet for yrkesfag hvis de har gode karakterer.

– Så rådgiverrollen må profesjonaliseres, og der har vi fortsatt en lang vei å gå, mener Kvam.

Men det viktigste grepet mener hun arbeidslivet selv må ta.

– Og så er det arbeidslivet selv. Vi må ta inn lærlinger, vi må få bukt med svart arbeid og underbetalt utenlandsk arbeidskraft og rydde opp i useriøs virksomhet. Og vi som samfunn må være villige til å betale gode lønninger. Alle de tingene som er med på å ødelegge yrkesfagenes rykte, sier Kvam.

Bør slutte å snakke om høy og lav utdanning

NHO-lederen sier hun også har sett seg lei på at man konsekvent omtaler høgskole- og universitetsutdanning som høyere utdannelse, mens yrkesfaglig utdannelse omtales som lavere utdannelse.

– Når vi gjør det så signaliserer vi en slags status, og det bør vi slutte med. Jeg synes vi heller burde snakke om lang eller kort utdannelse, avslutter Kvam.

Se tv-reportasje:

Yrkesfag har lav status blant unge, viser ny Norstat-undersøkelse.

Flere saker fra Innlandet