Hopp til innhold

Madelén trenger hjelp til å sove

Omkring 30 prosent av norske barn og unge har søvnvansker. Men Norge mangler barneleger som har ekspertise på området. Madelén Kvernberg er en av de heldige som får hjelp.

Rundt 3 av 10 unge sliter med å få sove, men bare et fåtall får hjelp med problemet. Grunnen er at det er for få søvnlaboratorier i Norge. Sjukehuset i Ålesund er det ene av to sjukehus i landet som kan hjelpe.

Madelén Kvernberg sliter med urolig søvn og pustestopp. Nå får hun hjep for søvnvanskene.

To år gamle Madelén Kvernberg har et godt tak i pappas hånd når hun kommer til barneavdelinga på sjukehuset i Ålesund. I natt skal de sove der begge to.

Det er ikke første gang toåringen er på sjukehus. Siden Madelén var bare noen måneder gammel, har hun hatt urolig søvn med flere pustestopper i løpet av natta. Det gjorde foreldrene engstelige.

– Det er ikke moro å se at datteren din på noen måneder bli blå i ansiktet, sier Øystein Kvernberg, pappaen til Madelén.

Søvnlaboratorium

Madelén skal sove en natt på søvnlaboratoriet. Sensorer og måleapparater skal måle søvnen til toåringen.

Foto: Alf-Jørgen Tyssing / NRK

Få kan hjelpe i Norge

Nå har hun fått henvisning til søvnlaboratoriet ved barneavdelinga på sjukehuset i Ålesund. Laboratoriet som ligger i tilknytning til neonatal avdeling, er ett av få i Norge som har systematisk tilbud til barn og unge med søvnvansker.

–Lovisenberg Sykehus i Oslo gir et lignende tilbud, men ikke så omfattende som i Ålesund, sier seksjonsoverlege ved barneavdelinga i Ålesund Lutz Nietsch.

Amerikanske og engelske undersøkelser viser at bortimot 40 prosent av barn og unge har søvnvansker som fører til helseproblemer eller nedsatt livskvalitet.

–Det er ingen grunn til å tro at tallet i Norge er særlig lavere, selv om det kan være forskjeller fra land til land på grunn av klima, lys og ernæring, sier Nietsch.

Han mener at ca. 30 prosent av norske barn er rammet på en eller annen måte. Likevel er det få som får tilbud om behandling.

Mangler utdanning

Grunnen er at norske barneleger ikke har tilbud om utdanning på dette feltet. Selv har han utdanning fra Tyskland der problemet med søvnvansker hos barn og unge har stort fokus. Nietsch mener det absolutt er behov for økning i tallet på eksperter også i Norge og at flere sjukehus bør gi behandlingstilbud.

Ved barneavdelinga i Ålesund blir omkring 60 barn og unge mellom 0 og 18 år undersøkt på søvnlaboratoriet hvert år. Men det burde vært flere, og overlegen tror vi har en stor underrapportering.

–For sammenlignet med andre land, er det påfallende få som kommer til undersøkelse ved søvnlaboratoriet, sier Nietsch.

Lutz Nietsch

Lutz Nietsch mener flere burde ha blitt undersøkt ved søvnlaboratoriet.

Foto: Alf-Jørgen Tyssing / NRK

Bør henvise flere

Seksjonsoverlegen tror altfor få vet om tilbudet som faktisk finnes, og mener at både allmennleger og annet helsepersonell burde bli flinkere til å henvise pasienter. Også småbarnsforeldre bør bli mer oppmerksom på at mange plager kan skyldes dårlig søvnkvalitet, og at det er hjelp å få enten problemene skyldes mandler, narkolepsi eller andre forhold.

Yngste barnet som er behandlet i Ålesund var bare 10 dager gammelt. Observasjoner ved søvnlaboratoriet gjorde at spedbarnet kunnet behandles for søvnproblemer som kunne gitt alvorlige helsekader, forteller Nietsch.

Komplekse grunner

Hvorfor vi trenger søvn og hva som egentlig skjer når vi sover, er fortsatt en gåte.

Men at søvn er viktig for både allmenntilstand, konsentrasjon og hvordan vi takler daglige problemer er velkjent. Mangel på søvn gjør oss utilpass enten vi er liten eller stor.

–Hos små barn skyldes søvnvanskene ofte pustevansker på grunn av mandler eller polypper, hos eldre barn kan grunnene være mer komplekse, sier Nietsch.

Et seks måneder gammelt barn har en mye mer naturlig søvn enn f.eks. en 16- åring, som er påvirket av forskjellige stimuli av lyd og bilde på forskjellige skjermer i sene kvelder.

Kobler til sensorer

Ei natt tilkoblet sensorer og måleapparater registratorer ved søvnlaboratoriet kan gi store virkninger for dem som sliter. En spesialsjukepleier følger med på både kameraovervåking og dataskjerm så lenge pasienten er tilkoblet.

Når målingene er analysert, blir det tatt stilling til om barnet skal opereres eller om medisiner kan bedre tilstanden. I noen tilfeller blir det også avslørt at problemet ikke er så stort som fryktet. Bare det kan gjøre situasjonen lettere både for foreldre og barn og føre til at man sover bedre om natta.

Får svar om en uke

For Madelén og pappa er turen til søvnlaboratoriet uansett en positiv opplevelse.

2 åringen har fått diplom, og pappa vet at han om ei ukes tid får svar på de spørsmålene han og kona har grublet over, og bare det er en lettelse sier Øystein Kvernberg.

–Ingen liker tanken på at det feiler barnet ditt noe, sier han.

SISTE FRÅ MØRE OG ROMSDAL