Sabotørene smuglet avbitertang: –Pakkesjefen trodde vi var sprøyte gal

I forrige episode av Kampen om tungtvannet så vi at sabotørene pakket med seg en stor avbitertang.

Slik vi ser i serien, ble Rønneberg & co. opprinnelig nektet å ta med denne, på grunn av den tunge vekten.

Nå forteller den tidligere lederen av tungtvannsaksjonen hvordan han klarte å få med seg verktøyet som til slutt skulle vise seg å bli et av nøkkelkomponentene for å få tilgang til fabrikken på Vemork.

• LES OGSÅ: Dagens spesialstyrker har tungtvannsaksjonen på pensum

Tilfeldighetenes spill

– Det var egentlig tilfeldig at vi kom over denne boltesaksen. Jeg og Birger Strømsheim skulle på kino i Cambridge, og vandret rundtom i byen før filmen begynte. Plutselig fikk vi øye på saksen i utstillingsvinduet til en jernvareforretning.

Rønneberg forteller at de gikk inn i butikken og prøvde tanga, før de begge konkluderte med at det ville være en stor fordel å bringe den med i tungtvannsaksjonen.

Sabotørene kjøpte verktøyet, men møtte motstand hos den militære ledelsen da de sa at de ville ha den med. Tanga var for tung, og ville sinke laget.

(Saken fortsetter under bildet)

Smuglet inn tanga

– Derfor fikk jeg pakkesjefen til å smugle den med i en av kontainerene. Han bare ristet på hodet og sa «dere må være sprøyte gal som vil bære på så mye stål gjennom terrenget».

Rønneberg var derimot sikker i sin sak – avbitertanga var viktig, noe han fikk bekreftet da tungtvannsaksjonen begynte.

– Da vi kom til fabrikkporten på Vemork, klipte vi over hengelåsen på én, to tre, så avbitertanga viste seg å være verdifull, sier krigshelten.

Flaks vs. forberedelser

Forberedelsene som ble gjort i forkant av tungtvannsaksjonen har fått en stor del av æren for at oppdraget ble såpass vellykket.

Ikke et eneste skudd ble avfyrt under aksjonen som sørget for at tyskerne mistet tungtvannet som kunne blitt brukt til å utvikle en atombombe.

Den britiske forsvarsattachéen Matt Skuse, sier han tror det hovedsakelig var tre grunner til Rønneberg & co. sin suksess.

– For det første hadde de bra vær, særlig under flukten. For det andre hadde de en god leder som tok de rette avgjørelsene, men den tredje og viktigste faktoren for meg er forberedelsene, sier Skuse.