I en liten og spartansk innredet leilighet i en kommune i Møre og Romsdal, bor kvinnen sammen med datteren. På de hvite veggene henger fargerike barnetegninger. Datteren er i barnehagen og aner ikke hvilket helvete mamma har vært gjennom. Kvinnen i 30-årene lever i konstant frykt for at menneskehandlerne som har eid henne i årevis skal spore henne opp. «Becky» er ikke hennes rette navn.
– Jeg trodde hele tiden at jeg ville bli satt fri hvis jeg klarte å betale ned gjelden min, sier Becky.
Tvunget til å selge sex
Hennes historie som offer for menneskehandel startet i hjemlandet Nigeria. Slektninger hadde kontakt med noen som kunne tilby henne en jobb i Europa. Hun ble sendt til Hellas og fikk plutselig vite at hun var skyldig 50.000 euro for reisen. For å tjene penger ble hun tvunget til å selge sex og danse på en strippeklubb. I samme huset bodde flere andre kvinner som ble styrt av en madam. Pengene de tjente måtte de gi til henne.
– Jeg fikk ikke beholde noen av pengene selv. Skulle jeg kjøpe kontantkort til mobilen for å ringe hjem til Afrika, måtte jeg betale tilbake det tidoble, forteller kvinnen.
LES OGSÅ:
Klarte å rømme
Becky ble slått og hadde mye vondt. To ganger klarte hun å rømme fra leiligheten. Den første gangen ble familien hennes truet på livet og hun hadde ikke annet valg enn å dra tilbake til huset. Den andre gangen ble hun reddet av en mann, som hun flyttet sammen med. Hun var likevel ikke fri, for madammen krevde at hun betalte gjelden sin. Kvinnen fortsatte derfor å selge sex og gi bort pengene hun tjente. Kjæresten ville melde saken til politiet, men hun var livredd for at organisasjonen ville hevne seg på familien hennes og de andre kvinnene i huset.
– Jeg kunne ikke fortelle foreldrene mine hva jeg jobbet med, men jeg tror de hadde en mistanke, forteller kvinnen.
Etter to år tok forholdet til mannen slutt. Hun flyttet inn igjen i leiligheten sammen med de andre kvinnene. For å klare å selge sex drakk hun seg ofte sanseløst full. Hun takker Gud for at hun aldri prøvde narkotika. Noen ganger ble hun så full at hun ikke klarte å gjennomføre jobben og ble straffet med at gjelden økte.
Ble gravid
Hun ble senere sendt til Norge av samme mann som fraktet henne til Hellas. Etter hennes beregninger hadde hun betalt ned halve gjelden sin, men til sin store overraskelse fikk hun vite at hun nå hadde 60.000 euro i gjeld. Hun ante ikke hvor hun befant seg, annet enn at det var utenfor Oslo i en leilighet. Da mannen og kvinnen som kontrollerte henne etter få dager fant ut at hun var gravid, ble det bestemt at hun skulle ta abort hjemme.
– De ville gi meg en slags medisin som skulle støte ut barnet. Jeg var livredd, forteller Becky. Hun var desperat etter å komme seg der ifra. Da hun oppdaget at de ikke hadde låst døren, sprang hun ut i kulden og løp for livet.
Mange opplever det samme
Det finnes mange former for menneskehandel, men i Norge er det avdekket flest saker der kvinner er utnyttet til prostitusjon.
Mildrid Mikkelsen sier at Beckys historie er helt typisk. Hun har truffet mange afrikanske kvinner i samme situasjon.
Foto: Torstein IhleMildrid Mikkelsen, daglig leder av Rosa-prosjektet, sier at Beckys opplevelser ikke er unike. Rosa-prosjektet ble opprettet i 2005 og driftes av Krisesentersekretariatet, som er en paraplyorganisasjon for krisesentrene i Norge. Rosa skal blant annet hjelpe kvinner som er tvunget til prostitusjon med trygge oppholdssteder og å etablere seg på nytt.
Mikkelsen har truffet mange kvinner som forteller tilsvarende historier. Om lag 75 prosent av kvinnene de har hjulpet kommer fra Nigeria. Siden 2005 har Rosa vært i kontakt med over 1000 kvinner og noen få menn som er offer for menneskehandel.
Gjelden øker
Historien kvinnene forteller er den samme. De ble lovet en jobb, gjerne i Italia eller Spania, og når de kommer dit får de presentert en stor gjeld. Den kan ofte være på 65.000 euro, som de må tjene inn gjennom prostitusjon.
– Ofte opplever kvinnene at gjelden ikke minsker, men at den i stedet blir påplusset. Det er helt umulig å komme seg ut av dette på egen hånd, seier Mikkelsen.
Skremmer med voodoo
Det typiske er at kvinnene blir kontrollert av en annen kvinne som kaller seg madam. Ofte har hun flere kvinner i prostitusjon. Kvinnene blir kontrollerte gjennom vold, voldtekter og trusler. For kvinnene fra afrikanske land blir også voodoo brukt for å skremme.
– Familien i hjemlandet blir også truet. For kvinnene er dette en forferdelig situasjon å være i, sier Mikkelsen. Hun tror mørketallene er store.
Jakter de som står bak
Statsadvokat Rudolf Christoffersen har jobbet mye for å bekjempe menneskehandel. Utfordringen er at det finnes så mange bakmenn i ulike land.
Foto: Trude Bakke / NRKStatsadvokat Rudolf Christoffersen har jobbet mye med menneskehandelsaker. I tre år var han med i en egen gruppe i Hordaland politidistrikt som skulle bekjempe menneskehandel. På grunn av denne satsingen står Hordaland bak om lag halvparten av alle fellende dommer for menneskehandel i Norge.
– En av de store utfordringene er at det er grenseoverskridende. Rekrutteringsapparatet kan være i Nigeria, andre personer ordner transport og andre igjen tar seg av pass og papirer, sier Christoffersen.
Få ressurser
I Europa er et mottaksapparat på plass, som gir jentene opplæring. Etter noen års jobb i Italia eller Spania blir kvinnene sendt til Norge, hvor det er et nytt mottaksapparat som tar hånd om kvinnene. Pengene kvinnene tjener på prostitusjon blir sendt ut av landet via pengetransaksjonsbyråer, til bakmannsapparatet i utlandet.
– Politidistriktene har for små ressurser til å straffeforfølge og etterforske miljøer som er utenfor distriktet og Norges grenser, sier Christoffersen.
På krisesenter
I Oslo hadde Becky ingen andre tanker i hodet i den kalde, mørke vinternatten enn å komme seg lengst mulig unna. Hun hadde ikke telefon og kjente ingen. Hun spurte en taxisjåfør om han kunne kjøre henne til politiet. Han må ha forstått at hun var i en alvorlig krise og kjørte henne i stedet til Krisesenteret. Der forstod de hva hun hadde vært gjennom. Så godt kjente de til problematikken at de ansatte kunne beskrive situasjonen hennes bedre enn hun selv.
– Endelig kan jeg starte et nytt liv med blanke ark. Nå vet jeg at jeg kan ringe til politiet og få hjelp hvis de finner meg, sier Becky. Familien hennes i Nigeria har flyttet og lever i skjul.
I juni fikk kvinnen oppholdstillatelse i Norge. Hun lever fortsatt i frykt for at menneskehandlerne skal finne henne.
Foto: Remi Sagen / NRKDatteren også redd
Kvinnen har jobbet mye med seg selv de siste årene og gått til psykolog. Den første tiden kjentes det ut som om evnen til å føle var borte. Den eneste følelsen som fremdeles var intakt var frykt. Dette smittet også over på datteren. Barnehagen kunne ikke forstå hvorfor den vesle jenta var så redd hele tiden.
– Jeg er så takknemlig for hjelpen vi har fått både fra helsestasjon, barnevern og barnehage, sier Becky.
Hun har bodd på flere krisesenter de siste årene og endte til slutt opp i Møre og Romsdal. Der har hun skaffet seg et nettverk med gode venner og støttespillere. Hun har også gått på norskkurs og gleder seg til å starte på skole til høsten. Hele seks ganger har hun fått avslag på søknaden om oppholdstillatelse, men nylig fikk hun den godkjent.
– Jeg tror frykten vil forsvinne etter hvert. Fra jeg ble født har andre styrt meg. Nå bestemmer jeg over meg selv og kan leve livet slik jeg vil, sier Becky.
