Den erfarne overlegen Yngve Müller Seljeseth kjem aldri til å gløyme pasienten som kom med ambulanse til sjukehuset i Ålesund i 2019. Mannen var blitt alvorleg sjuk og måtte ha hjelp umiddelbart.
Legane klarer å berge han, men han får etter kvart påvist slag med alvorlege følgjer.
I ettertid konkluderer Statsforvaltaren med at dei tilsette på sjukehuset har gjort fleire grove feil og at mannen fekk uforsvarleg hjelp.
Kritikken går hardt inn på Seljeseth. Han er ikkje einig i konklusjonen og meiner den er feil og urettferdig.
– Dei første nettene sov eg relativt lite.
Sjølv nesten eitt år etter at konklusjonen var klar, vaknar overlegen stadig i 5-tida om morgonen. Rett frå draumen der han forsvarar seg på nytt og nytt.
– Eg blir vekt opp med full stressaktivering. Pulsen slår kjapt, og eg klarer ikkje å roe igjen. Eg kjem stadig tilbake til den forsvarskampen, seier han.
Det er helseføretaket som formelt blir felt, men som ansvarleg overlege kjenner Seljeseth det som ein personleg kritikk.
Kritisk til granskarane
Statsforvaltaren meiner det gjekk for lang tid før legane stilte rett diagnose og gav mannen nødvendig behandling og medisin. Dei meiner han burde fått betre overvaking, og at mangelfulle journalnotat og dårleg kommunikasjon mellom avdelingane gjekk ut over pasienten.
– Dei har framstilt ei sjukehistorie som ikkje stemmer med det som vi opplevde og så har dei tolka retningslinjene feil og brukt retningslinjer som ikkje fanst då vi behandla pasienten, hevdar Yngve Müller Seljeseth.
Han hevdar granskarane hos Statsforvaltaren er prega av etterpåklokskap og tolkar journalnotata i verste meining.
Får støtte frå eksperthald
Müller Seljeseth er sjølv ein av dei som har vore med å utarbeide dei nasjonale retningslinjene for behandling av slag. Han får støtte frå professor i hjerneslagsjukdommar, Bent Indredavik. Også han meiner konklusjonen om uforsvarleg helsehjelp er feil på fleire punkt.
– Eg meiner det faglege grunnlaget som Statsforvaltaren i Møre og Romsdal byggjer på, kviler på eit svakt fagleg grunnlag og til dels feiltolkingar, skriv han.
Han meiner at avvika ikkje har fått vesentleg behandlingsmessige konsekvensar for pasienten.
Legeforeininga etterlyser fleire ekspertar
Den maktesløysa som overlegen i Ålesund kjenner på etter ei tilsynssak er ikkje unik.
Legeforeininga er kritisk til dagens tilsynsordning. I ein høyringsuttale skriv dei at fleire medlemmer meiner dei er rettslause og at granskarane ikkje har nok kunnskap:
– Vår erfaring er at eksterne sakkunnige blir brukte alt for sjeldan. Terskelen burde senkast vesentleg. Dette ville kunne styrke tilliten til vurderingane og legitimiteten til tilsynet, seier president Anne-Karin Rime i Den norske legeforening.
– Men er legane flinke nok til å ta imot den kritikken dei får?
– Legar, som andre, synest naturlegvis det er ei belastning å bli granska og få kritikk for faglege feil. Når kritikken er rett, er vår erfaring at dei tek sjølvkritikk og fokuserer på å lære av saka. Men når kritikken byggjer på svakt eller feil fagleg grunnlag, vil kritikken forståeleg nok bli opplevd urettmessig, seier Rime.
Svært få klager
Det er som regel liten vits i å protestere når granskarane hos Statsforvaltaren eller Statens helsetilsyn har trekt sin konklusjon. Vedtaket er endeleg og berre dei alvorlegaste sakene er det høve til å klage formelt på.
NRK har spurt dei ti statsforvaltarane kor mange legar og sjukepleiarar som likevel prøvar å klage på vedtaket. Dei har ingen eksakte tal, men etter alt å dømme er det svært få.
Fylkeslege Karin Müller Mikaelsen har det overordna medisinfaglege ansvaret i tilsynssaker hos Statsforvaltaren i Møre og Romsdal. Ho avviser at dei ikkje har god nok kompetanse, og står fast på konklusjonen i saka.
– I slike saker er det både helsepersonell, som regel lege, og jurist som ser på sakene. Alle saksbehandlarar gjennomgår opplæring i tilsynsarbeid i regi av Statens helsetilsyn. Vi vurderer i kvar enkelt sak om det er behov for ekstern sakkunnig, seier ho.
Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har det siste året hatt tre klagesaker frå helsepersonell som meiner at granskarane ikkje har nok kompetanse:
- Saka som blir omtalt i denne artikkelen
- Legar i Molde har protestert på konklusjonen etter at dei gløymde ein stålstreng i halsen til ein pasient
- Legar i Ålesund har klaga på konklusjonen etter at ein baby døydde etter fødselen
Håper på ei endring
Morgonrutinane har endra seg hos familien til Yngve Müller Seljeseth det siste året. Far i huset står opp, kokar kaffi og les aviser når han ikkje lenger får sove og kjempar med tankane om maktesløyse.
Overlegen vil på ingen måte kritisere pasienten eller retten til å klage, men er kritisk til systemet. Han meiner redselen for å gjere feil kan føre til at dei som jobbar i helsevesenet brukar for mykje tid på dokumentasjon og unødvendige og ressurskrevjande undersøkingar.
– Eg håper vi kan sleppe å gjere ting for sikkerheits skuld og konsentrere oss om pasientane og ikkje frykta for tilsyn, seier han.
Hei!
Har du tips eller innspel om saka? Send meg gjerne ein epost!