– Jeg stemte på Høyre. Jeg følte at de passet best for meg, sier Johan Sundsvoll (22).
22-åringen er dermed en av mange unge menn som stemte på Høyre eller Frp under kommune- og fylkestingvalget i høst.
Kompisen Einar Jordahl (32) stemte på Arbeiderpartiet, men han har en teori om hvorfor så mange unge menn gir høyresiden sin stemme.
– Jeg tror det har noe med woke-kulturen å gjøre, at det har gått for langt, at mannfolk føler de ikke kan si det de mener og sånn. De blå partiene er litt mer frittalende enn de på den andre siden, mener han.
Menn stemmer i større grad på høyresiden
Statistisk sentralbyrå sin velgerundersøkelse viser at 56 prosent av menn mellom 20-24 år stemte på Høyre eller Frp under forrige valg.Blant kvinnene mellom 20-24 år var det 30 prosent som stemte på de samme partiene.
Disse tallene overrasker ikke valgforsker Marta Rekdal Eidheim. Hun sier at de lenge har sett en klar tendens til at menn i større grad stemmer på høyresiden og at kvinner stemmer på venstresiden.
– Og her ser vi at den trenden er tydelig også for de yngre velgerne, sier Eidheim.
Unge menn mer inspirert av sosiale medier
Politisk kommentator i NRK, Tone Sofie Aglen, ser også at unge menn er blitt veldig blå politisk.
– Men at det har blitt så stor forskjell både mellom kjønn hos unge, og at den borgerlige trenden slår så sterkt inn, det er jo ganske overraskende, sier hun.
Aglen tror noe av grunnen kan være at unge er mer bekymret for økonomien. Hun tror også at særlig menn er opptatt av næringsliv, og at flere synes klimaretorikken har gått litt langt.
– Så hører vi også at det er litt snakk om at en del av disse verdiene, feminisme, woke, og sånne ting, kanskje ikke treffer unge menn på samme måte som unge kvinner.
– Kan være uttrykk for større polarisering
Aglen mener partiene på høyresiden kanskje også har vært dyktigere til å appellere til unge menn.
– Det er også en del som hevder at særlig unge menn er inspirert av det som skjer på sosiale medier, på TikTok.
19 prosent av mennene i starten av tjueårene stemmer Frp. Det synes Aglen er overraskende mange.
– I mange år ble det omtalt som et gubbe-parti. Det kan være et uttrykk for at det er en større polarisering, at det blir mer ytterpunkter mellom kjønnene i de yngste alderskategoriene, sier Aglen.
4 av 10 skiftet parti
SSB sin rapport viser også at 41 prosent av alle de norske velgerne som stemte i 2019, byttet parti ved kommunestyrevalget i 2023. Andrea Klatran (23) er en av dem.
Hun skiftet fra Arbeiderpartiet til Høyre.
– Vi føler kanskje ikke så mye tvang til å forholde oss til det vi allerede har stemt. Vi tør kanskje å se litt an, sier hun.
– Hva skal du stemme ved neste valg?
– Det aner jeg ikke. Vi får se hvordan det går, sier hun.