Landbruksforsker: –Kjøttkutt i Norge kan bidra til matmangel i verden

Blant kyr og sauer i et livlig fjøs i Ørsta på Sunnmøre står kjøttbonde Odd Bjarne Bjørdal. Om tre uker blir det enda mer liv her når rundt 300 lam skal komme til verden.

Bjørdal er nestleder i Møre og Romsdal Bondelag, i et fylke med gode vilkår for å produsere gressfôr til sau og kyr.

– I de delene av landet som er å regne som gressfylker, er maten vår nødt til å gå via en ku- eller sauemage før vi kan spise det, sier Bjørdal.

To tredjedeler av dyrka landbruksareal i Norge består av gress som blir brukt til fôr i kjøtt- og meieriproduksjonen.

Grunnen til at så mye areal brukes til å dyrke dyremat, og ikke for eksempel korn og grønnsaker, er klimaforholdene.

– Det er ikke jordsmonn eller godt nok vær til å dyrke større mengder korn eller grønnsaker på Sunnmøre, sier Bjørdal.

Mer grønt, mindre kjøtt

Miljøpartiet De Grønne (MDG) ønsker nedjustering i kjøtt- og meieriproduksjonen til fordel for korn og grønnsaker, fordi det produseres med et stort inntak av importert kraftfôr.

– Samtidig vet vi at det er en fordel for helsa å trappe ned på kjøttforbruket, sier Harald Moskvil, landbrukspolitisk talsperson i MDG.

Et problem for framtida

Professor og landbruksforsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Odd Magne Harstad, forklarer at bærekraftig matproduksjon handler om å sørge for at det skal være mulig å produsere nok mat i framtiden.

– Skal vi utnytte landareala der det blir dyrka gress, kan vi kun produsere melk og kjøtt der. Reduserer vi produksjonen greier vi ikke å kompensere ved å øke mengden mat ved å dyrke korn og grønnsaker. Da produserer vi mindre mat i Norge.

Han frykter dette kan føre til økt import av mat som vi kunne produsert selv. Dette vil igjen kunne føre til matmangel i andre deler av verden.

– Ser vi inn i framtida blir det en stor befolkningsvekst, samtidig vil det være vanskeligere å produsere mat. Da er det verken riktig eller bærekraftig at vi ikke utnytter våre store gressressurser til å produsere mat i form av melk og kjøtt.

Moskvil forteller på sin side at det å redusere kjøtt- og meieriproduksjonen vil være å utnytte dyrka landareal bedre.

– Vi ønsker å frigjøre mer dyrka areal til å produsere mer menneskemat. Det vil stemme bedre med hva vi kan produsere i Norge.

Østlandsbønder bør kun dyrke korn

Bjørdal mener det er et stort potensial for å produsere mer korn og grønnsaker i Norge, uten å redusere kjøtt- og meieriproduksjonen. Han mener bønder på østlandet kun bør produsere korn.

Han får støtte fra professor Odd Magne Harstad, som mener denne delen av Norge har et klima som er godt egnet til kornproduksjon.

– Tenk om vi hadde fått bort mye av importen og produsert mer selv. Det ville skapt kulturlandskap og arbeidsplasser, sier Bjørdal.