Landbruksforsker: –Kjøttkutt i Norge kan bidra til matmangel i verden

Professor Odd Magne Harstad mener redusert kjøttproduksjon i Norge vil kunne bidra til at matmangelen i verden øker. Han sier Norge må utnytte de store gressressursene til å produsere mat i form av melk og kjøtt.

Ku i fjøs i Ørsta

I fjøset til kjøttbonde Odd Bjarne Bjørdal i Ørsta fødes det nye kalver hvert år.

Foto: Mia Sandnes Nilsen / NRK

Blant kyr og sauer i et livlig fjøs i Ørsta på Sunnmøre står kjøttbonde Odd Bjarne Bjørdal. Om tre uker blir det enda mer liv her når rundt 300 lam skal komme til verden.

Bjørdal er nestleder i Møre og Romsdal Bondelag, i et fylke med gode vilkår for å produsere gressfôr til sau og kyr.

Kjøttbonde i Ørsta, Odd Bjarne Bjørdal

Kjøttbonde i Ørsta, Odd Bjarne Bjørdal.

Foto: Mia Sandnes Nilsen / NRK

– I de delene av landet som er å regne som gressfylker, er maten vår nødt til å gå via en ku- eller sauemage før vi kan spise det, sier Bjørdal.

To tredjedeler av dyrka landbruksareal i Norge består av gress som blir brukt til fôr i kjøtt- og meieriproduksjonen.

Grunnen til at så mye areal brukes til å dyrke dyremat, og ikke for eksempel korn og grønnsaker, er klimaforholdene.

– Det er ikke jordsmonn eller godt nok vær til å dyrke større mengder korn eller grønnsaker på Sunnmøre, sier Bjørdal.

Sau i fjøs i Ørsta

Kjøttbonde Odd Bjarne Bjørdal har både kyr og sauer i fjøset.

Foto: Mia Sandnes Nilsen / NRK

Mer grønt, mindre kjøtt

Harald Moskvil i MDG

Landbrukspolitisk talsperson for Miljøpartiet de grønne, Harald Moskvil.

Foto: MDG

Miljøpartiet De Grønne (MDG) ønsker nedjustering i kjøtt- og meieriproduksjonen til fordel for korn og grønnsaker, fordi det produseres med et stort inntak av importert kraftfôr.

– Samtidig vet vi at det er en fordel for helsa å trappe ned på kjøttforbruket, sier Harald Moskvil, landbrukspolitisk talsperson i MDG.

Et problem for framtida

Professor og landbruksforsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Odd Magne Harstad, forklarer at bærekraftig matproduksjon handler om å sørge for at det skal være mulig å produsere nok mat i framtiden.

Professor og landbruksforsker, Odd Magne Harstad

Professor og landbruksforsker ved NMBU, Odd Magne Harstad.

Foto: Janne Brodin / NMBU

– Skal vi utnytte landareala der det blir dyrka gress, kan vi kun produsere melk og kjøtt der. Reduserer vi produksjonen greier vi ikke å kompensere ved å øke mengden mat ved å dyrke korn og grønnsaker. Da produserer vi mindre mat i Norge.

Han frykter dette kan føre til økt import av mat som vi kunne produsert selv. Dette vil igjen kunne føre til matmangel i andre deler av verden.

– Ser vi inn i framtida blir det en stor befolkningsvekst, samtidig vil det være vanskeligere å produsere mat. Da er det verken riktig eller bærekraftig at vi ikke utnytter våre store gressressurser til å produsere mat i form av melk og kjøtt.

Moskvil forteller på sin side at det å redusere kjøtt- og meieriproduksjonen vil være å utnytte dyrka landareal bedre.

– Vi ønsker å frigjøre mer dyrka areal til å produsere mer menneskemat. Det vil stemme bedre med hva vi kan produsere i Norge.

Sauer i fjøs i Ørsta

Hvert år fødes flere hundre nye lam i fjøset til Odd Bjarne Bjørdal i Ørsta.

Foto: Mia Sandnes Nilsen / NRK

Østlandsbønder bør kun dyrke korn

Bjørdal mener det er et stort potensial for å produsere mer korn og grønnsaker i Norge, uten å redusere kjøtt- og meieriproduksjonen. Han mener bønder på østlandet kun bør produsere korn.

Odd Bjarne Bjørdal, kjøttbonde i Ørsta på Sunnmøre

Kjøttbonde i Ørsta, Odd Bjarne Bjørdal, kommer oppfordrer til at kjøttbonden på østlandet bør produsere mer korn- og grønnsaker.

Foto: Mia Sandnes Nilsen / NRK

Han får støtte fra professor Odd Magne Harstad, som mener denne delen av Norge har et klima som er godt egnet til kornproduksjon.

– Tenk om vi hadde fått bort mye av importen og produsert mer selv. Det ville skapt kulturlandskap og arbeidsplasser, sier Bjørdal.