Hopp til innhold

Ann-Helen sel kvalkjøt og porselen

Mellom stilfull interiør og porselen, sel Ann-Helen Davik kvalkjøt og lokal sjømat. – Butikkar på bygdene må trekke fleire kundegrupper for å klare seg, meiner forskar.

Kvinne med porselen i handa, fisk med frysar bak

I butikken «Skuret Porselen og design» sel Ann-Helen Davik gåveartiklar, eigenprodusert keramikk og fisk.

Foto: Linda Bakken / NRK

Ann-Helen Davik starta keramikkverkstad på kaia i Brattvåg på Sunnmøre. Då var det bokstavleg talt kort veg til å selje fisk i dei same lokala.

– Far min selde fisk frå kaia i si tid, så det fall meg naturleg, fortel Davik.

Snart blei «Skuret porselen og design» flytta til butikksenteret i bygda. Der sel ho fisk og keramikk tre dagar i veka.

Kvinne tek opp frisk frå frysar. Bilete av fiskebåt bak, kermaikk i front.

Ann-Helen Davik har krabbe i kjølen, kvalkjøt i frysen og keramikk i hyllene. Ho fortel folk kjem langvegs frå for å handle lokal fisk og sjømat.

Foto: Linda Bakken / NRK

Størstedelen av året er fisken berande produkt i butikken.

– Folk må alltid ha mat. Men når dei er innom for å kjøpe fisk, ender dei ofte med å kjøpe keramikk eller andre gåveartiklar i tillegg, forklarar Davik.

Butikk med garn og gourmet-krydder

I nabobygda Tennfjord driv Cathrin Nesje Holmeset butikken «Lille Nøste – garn og gourmet». Der er det eit jamt sig av folk som vil handle garn, strikkepinnar og skinnfellar – eller krydder til lammekjøtet.

Kvinne handlar i butikk

Linda Aro handlar garn og någå attåt frå Cathrine Nesje Holmeset.

Foto: Linda Bakken / NRK

Det er sau frå inst til ytst?

– Å strikke og lage god mat heng jamt saman, ler Holmeset.

Garnnøster og krydder på ein sinnfell

I «Lille Nøste» i Tennfjord kan du handle til både innvortes og utvortes bruk i sjangeren sau.

Foto: Linda Bakken / NRK

Strikkedilla forma draumen om å starte garnbutikk, men ho såg fort at garn åleine blei for lite å leve av langt frå bysentrum. Lidenskapen for matlaging førte til at sortimentet blei supplert med spennande krydder og økologiske oljer.

– Det hadde ikkje vore berekraftig om eg berre skulle ha det eine eller det andre. Eg har i tillegg nettbutikk, pluss at eg arrangerer strikkekafê og kundekveldar, fortel Holmeset.

Kvinne ordnar med garn i reol med fargerike garnnøste.

Cathrin Nesje Holmeset driv butikken «Lille Nøste – Garn og gourmet» i Tennfjord på Sunnmøre. Der sel ho garn, krydder og økologisk såpe.

Foto: Linda Bakken / NRK

– Naudsynt med kreativitet i distrikta

Forskingsleiar Karen Marie Antonsen ved Nordlandsforskning trur butikkar med uvanlege kombinasjonar er eit naudsynt konsept i distrikta. Ho bur sjølv i Svolvær, der ein butikk sel strikkegarn, sko og regnklede.

Portrett av smilande kvinne med briller.

Forskingsleiar Karen Marie Antonsen ved Nordlandsforskning synest ikkje det er overraskande at butikkar på bygda har rare varekombinasjonar.

Foto: Marta Anna Loevberg

– På ein liten plass har ein ikkje marknadsgrunnlag for å drive ein nisjebutikk med smale produkt. Men om ein kan spe på med varer frå ein anna nisje, treff ein ei større kundegruppe. Då kan ein få det til å gå rundt.

Ho trekker parallellar til den gamle landhandelen, der ein kunne kjøpe alt frå brød til fiskegarn og spikar.

– Viktig å lokke folk til seg

– Vi jobbar generelt for å stimulere til at butikkane vert brukt som møtepunkt, seier Atle Stalheim, konsulent for Merkur-programmet, som gir støtte til daglegvarebutikkar i distrikta.

Han nemner butikkar som kombinerer daglegvarehandel med til dømes post, apotek eller kafêdrift.

Mann står og gestikulerer

Atle Stalheim under opninga av ein delvis sjølbetjent butikk på Tansøy, der innehavaren i tillegg driv den lokale skyssbåten og køyrer post. Bak står Ola Teigen, ordførar i Kinn kommune.

Foto: Privat

– I Velledalen på Sunnmøre er det ein daglegvarebutikk som arrangerer bingo, rebusløp og pensjonisttreff, fortel Stalheim.

«Nærbutikken Kvingo» i Hordaland har bubilparkering, pub og held konsertar. I bygda Nelaug i Åmli kommune i Agder blei daglevarebutikken nedlagd, men den blir no gjenopna som «Møteplassen» med pub, butikk, kafê og ymse arrangement.

Stalheim trur kreativiteten bergar butikkdrifta i små nedslagsfelt.

På same vis vil ein nisjebutikk lokke til seg fleire kundar om dei har varer innan ulike nisjar. Det kan berge driftsgrunnlaget, meiner Stalheim.

Keramikk og fisk i handlekorga

Lokalprodusert kveite, klippfisk og fiskekaker er populære varer hos Ann-Helen Davik i Brattvåg.

– Eg bruker mykje tid på å hente og pakke lokal fisk. Timar til overs nyttar eg på verkstaden, fortel Davik.

Å kombinere handverk med klargjering av fisk for sal, er ei krevjande øving. Men Davik meiner det naudsynt.

To kunder i kø for å betale varene sine.

Birgit Aakre Tennø og Stig Gibbestad er to av mange som gjerne vil ha kortreist fisk av god kvalitet.

Foto: Linda Bakken / NRK

Kunne du ha drive butikken med mat eller gåveartiklar åleine?

– Nei, det trur eg ikkje. Ikkje på ein så liten plass som dette.