Kultur- og folkehelseutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune delte nylig ut over 3,6 millioner kroner til ulike tiltak for å ta vare på eldre fartøy.
De som fikk støtte til forbedringstiltak er «Slukk II» i Kristiansund, «MB Tafjord» i Sykkylven, «DS Thorolf» i Sula, «Sundbåten Rapp» i Kristiansund, «MS Bilfergen» i Kristiansund og «Søblomsten» i Vestnes. Sistnevnte fikk tildelt høyest sum, på 1,5 millioner kroner.
Fylkeskommunedirektøren vil avvikle Ocean Seaweed Centre AS (OSC) som er et forsknings- og utviklingssenter for taredyrking og prosessering – med forretningskontor i Kristiansund.
Regelverket for statsstøtte hindrer fylkeskommunen i å drive taredyrking i konkurranse med kommersielle aktører. Dermed er forutsetningen for vedtaket i fylkestinget ikke lenger til stede.
Kjønnsbalansen i fylket står meir eller mindre på staden kvil. For Møre og Romsdal er det ikkje store endringar sidan 2012. Det melder Møre og Romsdal fylkeskommune i ei pressemelding. Ingunn Bekken Sjåholm, plansjef i Møre og Romsdal fylkeskommune, skulle ønske det var ei anna utvikling.
– Den skeive kjønnsbalansen i utdanningsval, yrkesval og dermed inntekt har vist seg svært vanskeleg å endre. Dette gir oss nokre samfunnsutfordringar som vi må diskutere og ta tak i, seier ho i ei pressemelding.
Fylkeskommunen skriv at i 2022 skåra Møre og Romsdal lågare enn landsgjennomsnittet på 10 av 12 indikatorar.
– Møre og Romsdal har den lågaste skåren av alle fylka på grad av kjønnsbalanse i næringsstrukturen og når det gjeld deltidsarbeid blant kvinner og menn. Vi er også blant fylka som har størst forskjell mellom menn og kvinner når det gjeld utdanningsnivå, skriv dei.
Det er framgang på enkelte området, mellom anna har det vore ein auke i kvinnelege leiarar og færre kvinner jobbar deltid. Samtidig er Møre og Romsdal over landsgjennomsnittet når det gjeld andelen kvinner som er sysselsett.
Det har aldri før vore så mange innbyggarar i Møre og Romsdal. Ved inngangen til det nye året var det nøyaktige talet 270.624 - og det er fyrste gong talet er på over 270.000.
På eitt år blei det 2.259 fleire personar i 2023.
Hovudårsaka til veksten i folketalet, både nasjonalt og lokalt, er flyktningstraumen frå Ukraina.
Stranda hadde prosentvis størst nedgang med 1,7 prosent og Rauma hadde størst oppgang med 3,6 prosent. Folketalsauken i Rauma er påverka av at det blei etablert flyktningmottak mot slutten av 2023.