– Det blir ikke åpnet for utvidet familiegjenforening for personer som har fått beskyttelse i Norge, heter det i en pressemelding på regjeringens nettsider.
Det har lenge vært stilt spørsmål ved om regjeringen vil hente flere afghanske borgere til Norge – og hvem som i så fall vil bli prioritert.
Nå har regjeringen bestemt seg for å lage en begrenset søknadsordning for tidligere forsvars- og ambassadeansatte i Afghanistan. Menneskerettighetsforsvarere, sivilsamfunnsaktører og journalister vil fortsatt kunne tas imot i Norge på kvoten for overføringsflyktninger.
Det er godt nytt for mange.
– Jeg er glad for at vi nå også får på plass en søknadsordning som kan ivareta flere av dem som fortsatt befinner seg i Afghanistan, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp).
Men for de tidligere kamptolkene som har jobbet for norske styrker i Afghanistan, er dette en vond slutt på en flere måneder lang kamp.
Ba om hjelp i august
Flere afghanske tolker har fått opphold i Norge som følge av deres arbeid for Forsvaret. Mange av dem har med seg nærmeste familie, som ektefelle og barn.
Som følge av Talibans maktovertakelse og at situasjonen i hjemlandet har endret seg drastisk, har de bedt om hjelp til å få utvidet familie, konkret foreldre og søsken, ut av Afghanistan og til Norge. Dette spurte de først om i august i fjor.
– Familien våre lever i fare på grunn av oss. Fordi vi jobbet for det norske Forsvaret, sa en av tolkene NRK snakket med i desember i fjor.
Da hadde de ventet på svar i fire måneder. Etter ytterligere tre, har de fått et helt annet svar enn det de hadde håpet på.
I regjeringens pressemelding står det at afghanske tolker som har kommet til Norge siden 2012 har fått ta med seg kjernefamilien – og at myndighetene ikke vil åpne for å ta imot slektninger utover dette.
– Utlendingsloven åpner normalt ikke for familiegjenforening for andre enn den aller nærmeste familien. Av hensyn til likebehandling vil det ikke bli etablert en spesialordning for storfamiliene til tolkene som fikk komme til Norge fra 2012 og framover, heter det i uttalelsen fra justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Mehl understreker at det vil kunne gå på bekostning av flyktninger med et avklart beskyttelsesbehov dersom de skulle ta imot tolkenes storfamilier.
Mener Taliban har vært på døra
Før det ble kjent at søknadsordningen var på plass, og at tolkenes utvidede familie ikke var inkludert, fortalte en av de tidligere kamptolkene til NRK at Taliban hadde oppsøkt huset til hans svigerforeldre. Tolken sier at Taliban også har oppsøkt hans tidligere hjem i Kabul.
«Jeg er veldig bekymret!», skrev han til NRK for en uke siden.
Tolken mener Taliban oppsøkte disse stedene for å finne dokumenter og folk tilknyttet Nato og afghanske sikkerhetsstyrker. Han sier at Taliban på sin side påstår at de gjennomgår husene for å lete etter våpen.
Når NRK snakker med tolken fredag, har han nylig fått vite at det ikke blir aktuelt å hente øvrig familie.
– Det er veldig skuffende. De kunne sagt dette for åtte måneder siden, så vi kunne lett etter andre alternativer. Vi kunne sett etter andre måter å redde familiene våre på, sier han.
– Nå har Taliban også erklært at ingen afghanske borgere får forlate Afghanistan. Spesielt ikke de som har tilknytning til utenlandske styrker, forteller den tidligere tolken.
Han viser til at Talibans talsmann Zabihullah Mujahid i forrige uke sa at afghanere ikke vil kunne forlate landet med mindre de hadde en fastsatt destinasjon. Mujahid sa også at kvinner ikke kan reise utenlands for å studere uten å ha med seg en mannlig verge, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Mujahid skal ifølge Al Jazeera ha modifisert sin uttalelse, og sier nå at afghanere med gyldige dokumenter og en invitasjon kan reise ut av landet.
