Hver vår skal flere millioner brøytestikker tas inn etter vinteren. 4000 av disse har i år vært festet på en helt ny måte for å hindre at plasten havner i naturen.
Peder Strømsvåg, daglig leder i RoadTech sammen med prosjektleder i samme firma, Jørgen L. Klokseth og Pål Farstad (V).
Foto: Eirik Haukenes / NRK– Det som er med dagens stikker er at her borres det et hull i bakken og de settes ned i hullet. Med vår stikke skrus den i bakken, og i fart for øvrig, sier Jørgen L. Klokseth, som er prosjektleder i firmaet RoadTech.
De nye stikkene med skrufunksjon har blitt testet ut på strekningene i området Surnadal, Dovre og Hønefoss. Resultatene er oppløftende, ifølge gründerne, for de nye stikkene sitter godt.
– Vi ser at vi er nødt til å skru dem opp igjen. Og så ser vi at de er veldig hele og fine og kan brukes opp igjen til neste år, og det er litt av poenget, sier Klokseth.
Fikk ideen i bilen
Ideen bak de nye stikkene fikk gründer Peder Strømsvåg tidlig på 2000-tallet. Mens han lå bak en bil fra Statens vegvesen og så på at brøytestikkene ble satt ut for hånd, bestemte han seg for å finne opp noe som kunne gjøre arbeidet enklere. I tillegg til skruen nederst på de nye veistikkene har firmaet derfor også utviklet en maskin som både setter ut og tar opp stikkene i fart.
Det mener gründeren vil øke trafikksikkerheten på veiene mens arbeidet pågår, gi et bedre arbeidsmiljø for veientreprenørene, og være økonomisk gunstig for entreprenørene.
- Les også:
Bra for miljøet
Men det er ikke bare trafikksikkerhet og HMS firmaet er opptatt av. De mener produktet også vil gi en stor miljøgevinst. For de gamle stikkene ramler lett. Hvert år forsvinner 100 000 slike sporløst. Det tilsvarer plasten fra 1,2 millioner brusflasker hvert eneste år. At brøytestikkene forsvinner, og blir liggende igjen som søppel i naturen, har ført til at miljøorganisasjoner har krevd at Statens vegvesen skal slutte å bruke brøytestikker i plast langs veiene.
Tidligere stortingspolitiker Pål Farstad fra Venstre har også engasjert seg i saken. Han jobber nå for å få skjerpet miljøkravene til veistikkene.
Pål Farstad (V) har engasjert seg i å prøve å påvirke politikerne til å velge en mer miljøvennlig løsning.
Foto: Eirik haukenes / NRK– Vi snakker om plast i havet, og det er veldig viktig. Men vi skal ikke ha mer plast på avveie enn det som er nødvendig på land heller, sier Pål Farstad.
For gründerne kan et slikt miljøfokus bety mye. For i dag er det prisen som veier tyngst, mens de har satset på miljøsiden.
– De stikkene som er skadd med dagens løsning må kastes. Våre stikker som er skadd lager vi nye stikker av. Det er den store forskjellen, sier Peder Strømsvåg.
