Todalens eldste må på sykehjem på grunn av raset

I dag fikk den rasisolerte bygda Todalen i Surnadal på plass en rutebåt som kan transportere folk forbi rasstedet.

For bygdas eldste, 98 år gamle Lisbeth Halle, ble det skyssen til sykehjemsplass i Surnadal. For med en prekær situasjon for bøndene har de ikke tid til å stelle for Lisbet, i tillegg til å holde hjulene i gang på gården.

– Hun bor på gården sammen med oss, men nå har vi nok med å drifte gården, sier svigerdatter Åshild Halle.

Et ras får så mange konsekvenser

Det var i dag todalingenes første tur med rutebåt forbi rasstedet, hvor det onsdag morgen gikk et 800 meter langt, og 50 meter bredt ras, som tok veien inn til bygda.

Det ble et spesielt møte mellom bygdas eldste, og raset som nå sender henne på sykehjem.

– Nei hvorfor jeg skal på sykehjem? Det er nå slik, det er dit jeg skal, sier Lisbeth.

Får på plass landgangsfartøy

Natt til fredag fikk Todalen, som har vært isolert siden onsdag 31. juli, tilbake strømmen. Også passasjerbåten var i rute fredag morgen, og i tilfelle nødssituasjoner står en lekter med kapasitet til to biler klar. I tillegg ble kommunen i dag kontaktet av Forsvaret som tilbød de å låne ett landgangsfartøy som kunne sikre frakt av tungt gods som fôr og biler.

• Les også: Prekært for kjøtt- og eggprodusenter i Todalen
• Les også: Tyske turister fanget hele raset i Todalen på video

Men senere kom det kontrabeskjeden fra Forsvaret om at de var usikre på om slikt utstyr var tilgjengelig. Kontrabeskjeden skapte stor frustrasjon blant de som organiserer tilgjengeligheten i bygda.

Men så kom det endelig en gladmelding. Surnadal kommune har fått avtale med Seaworks i Harstad som har landgangsfartøy. Det gjør at fra mandag av kan de frakte gods som er opptil 100 tonn tungt, og med ubegrenset høyde.

Det gjør livet i Todalen betraktelig enklere enn det har vært for mange.

Lenge til det blir hverdag i Todalen

For livet blir mer komplisert for de som rammes av ras. Og selv om skyssbåt er på plass, og landgangsfartøy og ferge etter hvert kommer, vil det ta lang tid før hverdagen kommer til todalingene. Som for Lisbeth som nå må bo på sykehjem til det kommer nye vei.

– Da blir jeg vel værende der da, sukker Lisbeth.

– Nei, det blir du ikke, du skal nå hjem igjen, forsikrer svigerdatteren.

– Det går vel ikke så fort med det veiarbeidet tenker jeg, svarer Lisbeth.