Røde Kors-leder: Bør slippe å steke vafler for å få råd til nye biler

– Vi ser helt klart en økning i aksjoner hvor det er utenlandske turister involvert, sier Per Inge Belt, fagleder for skred i Troms Røde Kors til NRK.

Han er blant dem som mener at beredskapsordningen i norske fjell må profesjonaliseres, når økningen av turisme i Nord-Norge er ønsket politikk.

– Krever vanvittig høy kompetanse

De siste årene har det vært en stor økning i utenlandske turister som kommer til Norge for å bruke fjellene og snøen i nord. Fra 2022 til 2023 økte reiselivet i Troms med 33 prosent, viser tall fra Innovasjon Norge.

Hver vinter er det i snitt 60 redningsaksjoner knyttet til snøskred her til lands, og over halvparten av dødsulykkene skjer i Troms fylke.

Belt mener det er en stadig større forventning om at frivillige skal stille opp når ulykker skjer.

– Oppdragene vi gjør krever vanvittig høy kompetanse, som du ikke får tak i ved å knipse med fingrene. Men vi må drive faglig utvikling etter at ungene er lagt om kveldene, sier han.

I dag er det frivillige som først rykker ut til ulykker i fjellene. Det gjør de ved siden av betalte jobber og familieliv. I tillegg er det noen beredskapskapasiteter, som helikopter, ledelse og koordinering, som utføres profesjonelt.

• Gira på topptur? Her er 5 råd for å unngå snøskred.

– Paradoks

Røde Kors-lederen skulle gjerne hatt mer tid til å drive systematisk faglig utvikling.

– Nå må vi istedenfor bruke tiden vår på å samle inn penger, for eksempel for å betale engangsavgiften på nye kjøretøy, sier Belt.

Han mener engangsavgiften bør kuttes for frivillige som er del av beredskapen.

– Det er jo et paradoks at begravelsesbyråer slipper denne avgiften, mens vi må betale den, sier han.

Belt etterlyser en diskusjon om hvordan frivillige skal drive mer fornuftig beredskap. En mulighet er en delvis betalt vaktordning.

– Med en slik semiprofesjonell beredskap kan det stilles høyere krav til oss, og vi kan kvalitetssikre den faglige kompetansen som trengs for å kunne stå i de aller spisseste situasjonene.

Belt i Røde Kors får støtte fra Audun Hetland, skredforsker ved UiT.

Han peker på at reiseliv er blitt Norges femte største eksportnæring.

– Det kan ikke være sånn at en så stor industri, som står for så mye verdiskapning, skal være avhengig av at folk steker vafler for å få råd til nytt utstyr, sier han.

– Den enkeltes ansvar

– De frivillige organisasjonene legger selv til rette for sin faglige utvikling. De har selv den beste kompetansen til å utvikle seg videre innenfor redningstjenesten, sier statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Hans-Petter Aasen (Sp) til NRK.

Han peker på at Hovedredningssentralen (HRS) jobber aktivt med å vedlikeholde og videreutvikle samarbeidet i redningstjenesten, som består av både offentlige, private og frivillige aktører.

– Hvordan skal regjeringen ta ansvar for sikkerheten til turistene som ferdes i fjellene?

– Vi har en solid og tilstedeværende redningstjeneste i hele landet hvor både nødetater og frivillige beredskapsorganisasjoner, med omkring 10.000 operative mannskaper, er sentrale aktører.

Aasen legger til:

– Samtidig er det viktig å huske på at den enkelte alltid har et ansvar når det gjelder å bevege seg i skredfarlig terreng, sier Aasen.

• Blir du tatt av snøskred, kan du risikere å ikke bli berget. Skredfaren kan nemlig være så stor at det noen steder ikke er forsvarlig å sende inn hjelpemannskap.

Jobber med stortingsmelding

Han peker på at det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har ansvar for nasjonalt skredforebyggende arbeid.

– Det er blitt gjort en stor forebyggende jobb de siste årene med utbygging av varsom.no og tilhørende app, som varsler om skredfare og har skredkart som indikerer hvor det er størst skredfare i terrenget, sier statssekretæren.

Regjeringen jobber for tiden med en totalberedskapsmelding, som blir fremlagt i løpet av året.

• Politiet ber diplomatkorpset i Tromsø om hjelp til å holde utenlandske skiturister unna fjellheimen når snøskredfaren er høy.

Finansdepartementet svarer til NRK at regjeringen mener det er mer hensiktsmessig å støtte frivillige organisasjoner gjennom andre ordninger over statsbudsjettet, enn å gjøre endringer i engangsavgiften.

– Et effektivt og robust avgiftssystem bør generelt ha færrest mulig unntak og særordninger for å unngå uønskede virkninger, skriver de i en e-post.