Risikerer å miste legetittelen for andre gang

Hopp til innhold

Legen miste autorisasjonen i 2005 etter å ha kyssa og klådd på tre kvinnelege pasientar. Ei av dei flytta også heim til han, før han blei fråteken autorisasjonen.

Så gjekk det nesten 20 år.

Før jul slo ei ny kvinne alarm etter å ha oppsøkt legen. Då hadde han fått igjen autorisasjonen og blitt vikarlege i Møre og Romsdal. Kort tid etter legebesøket skal ho ha fått ei tekstmelding der den nytilsette vikarlegen spurte om turforslag i området, og bad henne bli med.

Ho takka ja til invitasjonen. På turen skal legen ha fortalt fleire grove vitsar, og spurt om å få bli med henne heim.

– Vi har ikkje funne grunn til å tvile på det som er journalført om legen sine møte med kvinna og hennar oppleving av det, seier fylkeslege Karin Müller Mikaelsen.

No blir han granska av Helsetilsynet for å ha blanda saman rollene som lege og privatperson. Nyleg fekk han varsel om at han risikerer å miste autorisasjonen heilt eller delvis endå ein gong.

– Har gått gjennom ein lang og djup prosess

Vikarlegen i Midt-Noreg kjenner seg ikkje igjen i framstillinga til pasienten i Møre og Romsdal, og meiner han forsøkte å hjelpe henne. Helsetilsynet vurderer saka annleis og legg mellom anna vekt på at han tidlegare har mist autorisasjonen. Legen vedgår å ha invitert pasienten med på tur, men hevdar det var ho som tok initiativ til å fortelje grovkorna vitsar.

Han meiner det var rett at han fekk tilbake autorisasjonen i 2011 og dermed kunne fortsette å ta imot pasientar.

– Eg var gjennom ein lang og djup prosess, så, ja, det meiner eg.

Denne gongen er han skulda for å ha blanda rollene som lege og privatperson.

– Eg er usamd i at det var ei samanblanding av roller. Det handla for meg om bruk av andre, sosialterapeutiske verktøy i eit forsøk på å rehabilitere ein øydelagt relasjon mellom pasient og helsevesen, skriv han til NRK i ein e-post.

Slik forklarer legen kva som skjedde

Ekspander/minimer faktaboks

Legen i Midt-Noreg skriv i ein epost til NRK at han tok imot kvinna på legekontoret og at ho opna seg for han.

– Flink til å lytte

Legen skriv at pasienten skal ha bli oppmundra til å gå nettopp til han «fordi sekretæren mente jeg var flink til å lytte».

Legen skriv vidare: «Hun fortalte i konsultasjonen bla at hun gikk mye tur og var glad i å være ute. Siden jeg var ny i området og ville orientere meg litt, spurte jeg henne senere på telefonen om hun ville anbefale et turområde. Det kunne hun gjerne. Da jeg spurte om hun ville være med på turen, takket hun gladelig ja til det. For meg faller dette inn under sosialterapi og relasjonsbygging, motivet var å forsøke å holde relasjonen åpen og «aktiv».

Hevdar pasienten fortalte grov vits

Då dei seinare møttes for å gå på tur, skal pasienten ha fortalt grove vitsar. Det førte til at han følgde opp:

«Intensjonen med å fortelle noen vitser som var på kanten, men ikke så grove som den hun hadde fortalt, var å holde kommunikasjonen gående med hjelp av latter som også kan bidra til å løse opp negative tanker. Denne tanke-oppløsende virkningen av humor har f. eks. gitt opphav til uttrykket galgenhumor».

Undervegs på turen skal pasienten fortalt at ho hadde mange tre og busker utanfor huset. Legen skriv at han difor spurte om å bli med heim og sjå dei:

«Da sa hun at hun hadde en annen avtale, og hun virket da annerledes og tilbaketrukket. »

– Hadde gode intensjoner

Legen skriv vidare at det er leit at det har oppstått ein situasjon som pasienten opplever som upassande og belastande:

«Jeg har ingen dårlig samvittighet for mitt initiativ, fordi jeg det kom fra en ren og ærlig vilje til å hjelpe pasienten i en svært vanskelig situasjon for henne. Men jeg beklager dypt at vi ikke kom i mål med det slik det var tenkt, men jeg er glad for å vite at hun har fortsatt kontakten med legesenteret og forhåpentligvis får hjelpen hun trenger».

Dette samsvarar med det legen har forklart til Statsforvaltaren i Møre og Romsdal sommaren 2023.

Flytta heim til legen og sov naken i senga hans

Dei siste 20 åra har Helsetilsynet granska ei rekkje norske legar for det dei kallar seksuell grenseoverskridande åtferd mot pasientar. Det enda med at 65 av dei miste autorisasjonen eller frivillig gav han frå seg. Det kjem fram i ei fersk kartlegging NRK har gjort.

Men kartlegginga viser også at etter ei tid fekk over ein tredel av legane tilbake autorisasjonen.

Vikarlegen frå Midt-Noreg er ein av dei. Det gjekk mindre enn fire år før han kunne ta på legefrakken igjen.

Då han miste autorisasjonen første gang fortalde fire ulike pasientar om at han kyste og klemte dei. Ei skal ha flytta heim til han og sove naken i senga hans. Ei anna forklarte at han låste kontordøra under ein konsultasjon, tok henne på brysta og spurte om å få beføle henne på underlivet.

Assisterande direktør i Statens helsetilsyn, Heidi Merete Rudi seier dei mellom anna la vekt på at legen tok imot behandling då han fekk tilbake autorisasjonen.

– Det blei lagt vekt på tida som var gått, at legen framleis gjekk i behandling og at det ikkje var nye forhold registrert i dei to åra han hadde arbeidd med avgrensa autorisasjon, skriv Rudi i ein e-post til NRK.

Ho skriv også at Helsetilsynet på generelt grunnlag ser svært alvorleg på saker der det kjem nye skuldingar mot helsepersonell, som tidlegare har fått ein administrativ reaksjon.

Meiner det kan vere for enkelt å få tilbake autorisasjonen

Jannicke Bruvik er nasjonalt pasient- og brukarombod. Ho er overraska over at 24 av 65 legar fekk tilbake autorisasjonen etter å ha gjort seg skuldige i seksuelt grenseoverskridande handlingar mot pasientar.

– Ja, det verkar som det er for enkelt, dessverre. Det er ingen av desse som har gjort overgrep som kan fortelje at dei ikkje visste at dette var feil, seier ho.

Ho undrar seg over kor mange gonger det skal vere mogleg å misse autorisasjonen og seier det er svært vanskeleg å sikre seg mot overgrep dersom helsepersonell ønskjer å bryte grensene.

– Ein er heilt avhengig av at legane veit korleis ein skal oppføre seg, seier ho.

Avviser at det er for enkelt

Helsetilsynet avviser på generelt grunnlag at det er for enkelt å få tilbake autorisasjonen etter seksuelle grenseoverskridingar. I ein epost til NRK skriv dei at det er fleire utfordringar med saksbehandlinga som dei arbeider aktivt med å forbetre.

– I mange av sakene er det aldri aktuelt å innvilge ein ny autorisasjon. Men det tidlegare helsepesonellet står etter lova fritt til å søkje om ny autorisasjon når som helst, skriv assisterande direktør Heidi Merete Rudi Rudi i Helsetilsynet.