Husk dette: Det er ikke alltid at det er valgvinneren som blir forhandlingsvinneren. Dette er et spill. Du har ingenting i ordførerstolen å gjøre dersom du ikke skjønner forskjellen på kløver åtte og spa ess.
Å ha ordføreren i en kommune innebærer stor lokalpolitisk innflytelse. En ordfører kan følge viktige saker fra begynnelse til slutt på en helt annen måte enn andre politikere. En ordfører har også mulighet til å delta på mange ulike arenaer og dermed opparbeide seg nettverk.
Ett av spørsmålene nå er om Høyre blir det store "ordførerpartiet" i Møre og Romsdal etter kommunevalget i 2011.
Høyre har 10 ordførere i dag. Det er like mange som Arbeiderpartiet. I tillegg har Høyre hatt fylkesordføreren i Møre og Romsdal siden 2007.
Høyre har lenge vært blant "ordførerpartiene" i Møre og Romsdal. Det til tross for at Høyre i lange perioder har slitt med velgeroppslutningen etter den såkalte høyrebølgen på 1980-tallet.
Siden stortingsvalget i 2009 har imidlertid pilene bare pekt oppover for Høyre. Vendepunktet kom midtveis i valgkampen i 2009.
Med sterke meningsmålinger både nasjonalt og i fylket er det mange i Høyre som har forventninger om at antallet ordførere vil øke betydelig etter årets valg.
Mens Høyre har holdt koken som et "ordførerparti" i gode og dårlige dager har Senterpartiet til en viss grad mistet denne posisjonen i Møre og Romsdal.
Å kapre ordførere er viktig for Senterpartiet fordi det innebærer lokalpolitisk makt. I perioden 1997-99 hadde partiet 14 ordførere i Møre og Romsdal. Etter valget i 2007 var antallet ordførere sunket til 6.
Det kan bli tungt å øke antallet noe vesentlig etter dette valget. Tap av lokalpolitisk makt vil skape frustrasjon i Senterpartiet.
Arbeiderpartiet fikk et gjennombrudd som ”ordførerparti” i 2007. Det var en ny situasjon for et parti som historisk sett ofte har måtte gi tapt for høyre-sentrum samarbeid i kommunene i Møre og Romsdal.
I årets valg skal Arbeiderpartiet forsvare denne skansen. Det kan bli tøft selv om partiet kan ligge an til å øke oppslutningen blant velgerne både nasjonalt og på fylkesplan.
I Sunndal er det allerede avgjort. Flertallsalliansen har fornyet samarbeidet for de neste fire årene. Det betyr at Ståle Refstie fra Arbeiderpartiet fortsetter som ordfører i Sunndal etter valget.
I Kristiansund skal det mye til for å fravriste Arbeiderpartiet og Per Kristian Øyen ordførermakta etter dette valget. Også i Surnadal og Norddal er sjansene svært gode for fortsatt Ap-ordfører etter valget. Kanskje også Aukra.
I resten av de kommunene i Møre og Romsdal der Arbeiderpartiet har ordføreren i dag, er utfallet helt åpent. For eksempel i Ørsta og Vestnes. Her er det flere om beinet.
Men tilbake til Høyre. Her er ambisjonene store. Det er dette partiet som har hatt størst fremgang de siste årene. I flere av de kommunene i Møre og Romsdal der Høyre har ordføreren i dag, kommer trolig Høyre til å fortsette i fire nye år.
Sjansene er gode i Ålesund. I Herøy. Stordal. Og Molde. For å nevne noen av de kommunene der Høyre har ordføreren i dag.
Men det er ingen automatikk i at økt velgeroppslutning gir enda flere ordførere.
Det er ikke velgerne som avgjør hvem som blir ordfører. Det avgjøres på kammerset. Vi kaller det gjerne en hestehandel. Et negativt ladet ord. Hestehandel. Hest og handel.
Det er mange som rynker på nesa over dette. Kanskje med en viss grunn. Men det er ikke noe galt i en hestehandel. Ordførermakta er et forhandlingsspørsmål. Den som behersker forhandlingene, vinner kampen om makta.
Dette berører et helt grunnleggende tema: Nemlig at politikk er forhandlinger. Først og fremst.
Skal Høyre blir ”ordførerpartiet” i Møre og Romsdal også etter dette valget, er det ikke nok å vinne velgere. Høyre må også vinne venner rundt forhandlingsbordet.
