Som 17-åring hadde Hildegunn Sørstrand en plan om et liv på sjøen der hun skulle være den som fikset og passet motoren. Men læretida ble ikke slik hun drømte om. Hun sier hun ikke fikk lære om vedlikehold og opplevde det var fordi hun var jente.
– Jeg ble holdt utenfor. Alt jeg fikk gjøre var å tørke olje av motoren, forteller Hildegunn.
Hun hadde hørt at lærlinger ofte ble dårlig behandlet og at det var noe hun måtte tåle. Derfor sa hun ikke fra til verken rederiet eller skolen hun gikk på.
Sørstrand var nedbrutt, sov mye, og ble sykemeldt. Hun prøvde seg i små butikkjobber, men hadde fått sosial angst, og havnet lenge utenfor arbeidslivet.
– Jeg trodde ikke det gikk an å ha det bra på jobb. Jeg trodde ikke jeg dugde.
Konflikt og sykefravær
– Folk som opplever diskriminering eller trakassering har mer enn 50 prosent større sannsynlighet for å ha sykefravær, sier Morten Birkeland Nielsen, som er forsker og psykologiprofessor ved STAMI.
– Det kan bryte ned identiteten til den ansatte. Når du begynner å tvile på din selvverdi, er det en stor belastning.
I den nasjonale Levekårsundersøkelsen svarer 13 prosent at de har opplevd konflikt med enten leder eller kollega.
Birkeland Nielsen sier også at forskning viser at det er mer diskriminering og trakassering på arbeidsplasser der det er kjønns-ubalanse.
Han påpeker at allle bedrifter bør ha skriftlige retningslinjer for konflikthåndtering.
Redningen
Redningen for Hildegunn Sørstrand ble en annen mannsdominert arbeidsplass. Gjennom NAV fikk hun prøve seg i Kristiansund kommune sin byggdriftertjeneste.
– Fra første stund trivdes jeg. Her er ei gruppe mennesker som tar godt imot folk og har det bra sammen på jobb. Da vikariatet var over, hadde jeg ikke lyst til å slutte. Jeg ville bare fortsette å jobbe, for første gang på mange år.
Hun ble byggdrifterlærling, tok fagbrev og fikk fast jobb.
– Det har hjulpet meg så utrolig mye å ha det kollegiale fellesskapet her. Jeg rett og slett gleder meg til å gå på jobb.
Å bli sett og hørt
Den nye arbeidsplassen har interne regler for arbeidsmiljøet. Spille hverandre gode og aldri baksnakke, er to av dem.
– Etter at jeg kom hit har angsten sluppet taket litt etter litt. Jeg har fått gjøre ting jeg ikke trodde var mulig. Enkelt og greit fordi jeg har kollegaer som tror på meg og har hjulpet meg og bygd meg opp. De hører på det jeg har å si.
Hun som hadde sosial angst, har holdt tale foran hundre mennesker på julebord, og hun snakket også for to hundre da arbeidsplassen hennes fikk Møre og Romsdal sin arbeidsmiljøpris.
En ressurs for samfunnet
Bjørnar Loe, seksjonsleder i utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal, sier det er leit å høre at 30-åringen fikk en vanskelig start på arbeidslivet. Han tror læretida hennes kunne vært reddet hvis hun hadde fått til å si fra.
– Mye har blitt bedre de siste åra. Ingen vil i dag finne på å si at en lærling må tåle dårlig behandling, sier han.
Rederiet der Sørstrand hadde læretid, REM offshore, beklager sterkt det hun opplevde.
– Kvinner er veldig velkomne hos oss. Vi ønsker virkelig å være en god arbeidsplass for alle og tar sterk avstand fra diskriminering, sier mannskapsansvarlig Dina Mari Remøy.
Hildegunn Sørstrand sa aldri fra til rederiledelsen. Da hun ble syk, la hun skyld på seg selv. Hun var 17 år og trodde ikke det nyttet å snakke med noen. I dag vet hun mye mer om arbeidslivets positive sider.
Nå gleder hun seg over å lære og ta fatt på nye ting. Hun er verneombud og er nylig bedt om å være ansvarlig for å legge inn data i vedlikeholdssystemet. Hun som var på vei ut av arbeidslivet, er en ressurs for samfunnet.