Nedgang i sjølmord blant norske leger

Maria Kanistus og Oda Dagsland Høvik er medisinstudenter ved NTNU i Trondheim. De skal inn i legeyrket om fire år.

– Det er godt å se at tallene på sjølmord har gått ned, men vi tenker fortsatt at det er en lang vei å gå, sier Kanistus.

Hun er opptatt av at medstudentene lærer seg å snakke om mental helse, og tar det med seg ut i arbeidslivet.

– For å være behandler må man ta vare på seg sjøl før man kan hjelpe andre. Det er noe vi prøver å ha fokus på.

I fjor sommer tok lege Maiken Schultz sitt eget liv. Det blei starten på et opprør blant leger mot arbeidspress og stress. Det er en sak som har fått Høivik til å tenke.

– Jeg tenker ofte på at jeg er glad for at dette er et studium på seks år. Det ansvaret jeg har i framtida, er skremmende. Er det noe som kunne gjort at jeg skulle backa ut, så hadde det vært det.

Risiko

– Vanligvis regner man med at det å være akademiker reduserer risikoen for sjølmord.

Det forteller Erlend Hem som er professor og leder for Legeforskningsinstituttet.

Folk med lang utdanning har ofte fast inntekt og et sted og bo. Det er noen av grunnene til at relativt få tar livet sitt. De har rett og slett færre risikofaktorer enn en del andre grupper, ifølge Hem.

– Derfor kunne man forventa at legene også lå på det samme lave nivået som andre akademikere. Men det gjør de altså ikke.

Lå høyt over andre

Fra 1980 til 2021 var det 157 leger i Norge som tok sitt eget liv. Det viser en studie som nettopp blei publisert i Journal of Affective Disorders.

I starten av perioden lå sjølmordsraten blant leger høyt over både nordmenn generelt, og blant de med høy utdanning spesielt.

– Det har lenge vært et problem for leger at terskelen for å søke hjelp har vært veldig høy. Man har vært den som gir hjelp, og ikke den som trenger hjelp, forklarer Hem.

Men forskerne har sett at det har skjedd ei gradvis forbedring. I perioden 1980-89 var sjølmordsraten for mannlige leger 46, mens den var nede i 17 i perioden 2010-21.

– Nå er det ikke så fylt av stigma og skam at man søker hjelp når man har det vanskelig.

Støtte i kolleger

Legene sjøl har gjort flere ting. Blant annet har Legeforeningen sørga for at det finnes kollegaer som leger kan snakke med i alle fylkene i landet. Det har gitt leger trygghet, ifølge en studie som blei publisert i fjor.

– Leger som får problemer, kan kontakte en annen kollega konfidensielt og få råd og støtte når livet har blitt vanskelig, sier Hem.

I tillegg har legene et tilbud ved Villa Sana på Modum bad hvor de kan få hjelp til å takle problemer.

Psykiater Magnhild Singstad Høivik meldte seg som støttekollega for rundt seks år sia.

– Min erfaring er jo at det ofte er ganske vanskelig å komme hit. Men så pleier de fleste å ha mer enn nok å snakke om.

Hun sier at en del av dem som tar kontakt med henne står i et vanskelig krysspress på jobb.

– Man blir forventa å løse problemer man ikke har ressurser eller rammer til å løse.

Samtidig henger noen gamle holdninger igjen blant legene, mener professor Hem. Han forteller at det fortsatt er en del leger som synes det er skamfullt å bli sjukemeldt eller søke hjelp.

– Så det er all grunn til å fortsette arbeidet.

Ekstra utsatt

Det har altså nært en nedgang i sjølmord blant legene. Men kollegene deres på sjukehus og sjukehjem har ikke opplevd det samme.

Fra 2010 til 2021 var sjukepleiere den eneste gruppa som hadde høyere sjølmordsrate enn andre med like lang utdanning.

Men også mannlige veterinærer ser ut til å være ekstra utsatt.

Helene Seljenes Dalum har skrevet en doktorgrad om dette og fant at 20 prosent av veterinærene fortalte at de hadde hatt sjølmordstanker det siste året.

Hun sier at det er en del likheter mellom arbeidspresset og den følelsesmessige belastninga som leger og veterinærer opplever. Men det er også noe som skiller.

For eksempel at de ikke alltid får gitt den behandlinga som er best for dyret fordi økonomien til eierne gjør det umulig. I tillegg må veterinærene avlive dyr.

– Vi veit for lite om åssen det påvirker holdninga til det å ta sitt eget liv, sier hun.

Men de siste åra har det kommet flere tiltak for å gjøre noe med risikoen til yrkesgruppa.

Tankevekkende

I perioden fra 90-tallet og framover, har det bare vært mindre endringer i hvor vanlig det er å ta sitt eget liv i Norge.

– Sjølmordsraten har ligget ganske stabilt i nesten 30 år. Det er tankevekkende at legene i den samme perioden går ned. Det er ei stor utfordring for samfunnet å redusere sjølmordsraten i hele landet, sier professor Erlend Hem.

Sjøl om det ikke går an å slå fast at det er tiltaka blant leger som har fått ned tallet på sjølmord, kan det være noe å lære av åssen de har takla problemet, ifølge professoren.

– En av lærdommene er at man virkelig har prøvd å redusere stigma, skam og komme med lavterskeltilbud sånn at det blir lettere å søke hjelp.

Hem mener også at det kan være smart å komme med tiltak retta mot ulike yrkesgrupper.

– De fleste i Norge er i jobb. Dette innebærer at man vil nå en stor del av befolkninga hvis man bruker arbeidsplassen som arena for sjølmordsforebygging.