– De rikeste mangler kunnskap om resten av verden

Hans Rosling har denne uka vært i Ålesund der han har holdt foredrag for næringslivsledere fra hele verden under konferansen InnoTown. Det tok fem år å kapre den ettertrakta gjesten.

Han synes det er overraskende hvor lite folk vet om verden. Rosling arbeider i stiftelsen Gapminder. De vil bekjempe ødeleggende uvitenhet med et faktabasert verdensbilde som alle kan forstå.

– Vi starta studien «Ignorance» (journ.amn. «Uvitenhet») i Sverige for å undersøke hva publikum vet og ikke vet om grunnleggende globale mønstre. Vi fant store kunnskapshull, forteller professoren.

Kunnskapsmangel

Etter å ha gjennomført prosjektet i Sverige gikk de videre til Storbritannia og Norge. Flere land fulgte etter og målet er å få flere til å spre et riktig bilde av verden.

– Man må forstå hvordan det er forskjellige steder for å kunne samarbeide. Hvis ikke er det som å komme til en by og ikke ha rett kart.

Rosling er en av verdens mest ettertrakta foredragsholdere. Han er kjent for «Don't Panic» – dokumentaren som blant annet handler om at jordens eksplosive befolkningsvekst ikke er noe å frykte.

– Det er vel en viss pessimisme knyttet til befolkningseksplosjon?

– Det er ikke pessimisme, men mangel på kunnskap. Befolkningseksplosjon er et dårlig uttrykk som ble laga for 50 år siden, sier Rosling.

– I dag har kvinnene i verda i 2,5 barn i gjennomsnitt. Det er over fire av fem kvinner i verda som satser på å få to barn og får det. 80 prosent av verdens innbyggere lever i tobarnsfamilier. Vi vet det bare ikke, sier han.

Konsekvensene

Rosling har en voldsom interesse for verden og hvordan mennesker lever og har det. Han syns det er rart at folk ikke har mer kunnskap om verden og hva som skjer i den.

– Hva skjer hvis vi ikke lærer oss dette snart?

– Vi taper penger, får mindre pensjon, næringslivet lider, risikoen for krig blir større og hjelp til fattige blir brukt feil.

• Les flere nyheter

Rosling er ingen tilhenger av ordet utviklingsland. Han mener at det ikke går an å legge store deler av verden under et uttrykk.

– I Brasil lever de fleste slik vi gjorde i Sverige og Norge på 40- og 50 tallet, rett etter krigen. De får 1,8 barn per kvinne. Det er mindre enn i Norge og Sverige. Men i Somalia og Afghanistan derimot er de omtrent 200 år bak oss.

Han drar også frem inntektsforskjellen mellom Kongo og Brasil.

– Skillet i inntekt kan ganges med 25. Det kan man ikke legge i samme gruppe.