– Norge må be Europa om hjelp

FHL mener at mindre tollhindringer i det europeiske markedet kan gjøre eksportmulighetene større etter bortfallet av det russiske markedet. Styreleder i FHL, Gunnar Domstein har stor tro på positive reaksjoner på kravet.

• Les også: Russiske foredlingsbedrifter vil bli rammet av importforbudet
• Les også: Slik skal Norge overleve lakseboikotten

– Dette er en veldig spesiell situasjon som jeg forventer at myndighetene ser alvorlig på – og jeg håper at EU også ser behovet, sier Domstein.

Han legger til at de aller fleste oppdrettere er rammet av denne boikotten. Også de som eksporterer sild og makrell rammes hardt, siden rundt 25 prosent normalt går i Russland.

Skal drøfte konsekvensene

I morgen har Nærings- og fiskeridepartementet invitert til et møte med næringsorganisasjonene for å drøfte konsekvensene av Russlands importforbud og mulige tiltak. De jobber nå intenst med flere tiltak for å begrense skadevirkningene av den russiske boikotten.

– Produsentene er nå tvunget til å finne nye marked på kort varsel, men man må også finne avsetning til den silda som allerede er produsert. Vi burde få avklaring på tollkvoter fra EU innen noen uker, men vi vet at slikt tar tid, sier Domstein.

• Les også: – Importstopp vil skape sjokkbølger
• Les også: Har 50 millioner ekstra til å markedsføre norsk laks

Må være først til mølla

Handelen med fisk og fiskevarer faller utenfor produktomfanget i EØS-avtalens hoveddel. Handelen med fisk er regulert i en egen protokoll. Denne protokollen gir norske fiskeleverandører noe lettere adgang til det europeiske markedet ved at tollen på en rekke fiskeprodukter har falt bort eller blitt redusert.

– Vi ønsker at EU skal åpne for bearbeidede produkt, spesielt sildeprodukt – siden det er den pelagiske næringa som er hardest rammet. Det har vi hatt tidligere, men på grunn av den fastlåste situasjonen rundt EØS-forhandlingene de siste månedene så har det revnet, sier Domstein.

Kvotene fungerer etter 'først til mølla prinsippet' ved innfortolling i EU, ifølge Norges sjømatråd. Det er dessverre ingen automatikk for å få trekk på disse kvotene.

– Et annet tiltak er kvotefleksibilitet. Det kan vi jobbe med internt i Norge. Vi ønsker å dytte en del av sildekvoten over til neste år, og på den måten lette trykket.

Både fiskerne og industrien på land frykter at en ekstra toll på norsk sjømat som eksporteres til EU vil føre til at andre land blir dominerende i EU-markedet.

Vil lette situasjonen

Fredag varslet Norges Sjømatråd at de vil styrke markedsføringsarbeidet for å holde på etterspørselen etter norsk sjømat. Det er fiskeriministeren glad for.

• Les også: – Nødvendig med tiltak mot Russland
• Les også: Russiske foredlingsbedrifter vil bli rammet av importforbudet

– Vi vil i tett samarbeid med næringen se på også andre tiltak som kan gjennomføres for å lette situasjonen. Jeg vil vurdere alle innspill, og jeg har oppfordret næringen til å komme med sine synspunkter på hva som best kan bidra både på kort og lang sikt, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Vil ha svar på konsekvenser

Otto Gregussen i Norges Sildesalgslag håper at møtet med Nærings- og fiskeridepartementet vil føre til drøfting og en konklusjon om hvordan næringen skal forholde seg til importforbudet.

– Vi vet ennå ikke hvordan møtet vil gå, men vi håper å få flere svar på hva forbudet betyr for pelagisk næring, sier Gregussen.

I fjor eksporterte Norge laks verdt 4,2 milliarder kroner til Russland. Eksporten av norsk laks til Russland økte med 19 prosent i juli sammenlignet med samme måned i fjor.