NRK Meny
Normal

– Vi taper penger på samhandlingsreformen

Prosjektleder Kjetil Leirbekk sier pengemangel i helsesektoren gjør det svært vanskelig å gjennomføre målene i samhandlingsreformen.

sykehjem

– Vi ønsker å drive rehabilitering i hjemmet, men istedenfor blir folk liggende på sykehjem som vanlig, sier prosjektleder Kjetil Leirbekk.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

«Rett behandling – på rett sted – til rett tid ». Det var mantraet da daværende Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen presenterte samhandlingsreformen i 2009.

Reformen trådde i kraft 1. januar 2012, og skulle blant annet forbedre landets helsetjenester ved å binde sykehusene og kommunene tettere sammen, samt spare kostnader ved å forbygge sykdom, fremfor å bare reparere/lege pasienter.

I dag - to år etter reformens inntog - konkluderer prosjektlederen for samhandlingsreformen i Kristiansund med at de rett og slett ikke får nok penger til å realisere de gitte målsetningene.

Kjetil Leirbekk

– Det er et paradoks at helseforetaket vil skru opp aktiviteten og behandle flere pasienter, mens kommunen ønsker å stramme inn pengebruken. I 2014 går vi sikkert 10-15 millioner kroner i underskudd, sier prosjektleder for samhandlingsreformen i Kristiansund, Kjetil Leirbekk.

Foto: Anne-Mari Flatset / NRK

Han sier mange av kommunene i fylket nå er på etterskudd.

– Tyngende økonomi gjør at vi ikke klarer å dreie tjenestene våre mot å forebygge sykdom. Vi ønsker å drive rehabilitering i hjemmet, men istedenfor blir folk liggende på sykehjem som vanlig, sier Kjetil Leirbekk.

Vanskelig med langsiktige investeringer

Samhandlingsreformen ble lansert med brask og bram, og skulle revitalisere helsesektoren da den kom for to år siden. Leirbekk sier tvert om at de taper penger på ordningen.

– Det er et paradoks at helseforetaket vil skru opp aktiviteten og behandle flere pasienter, mens kommunen ønsker å stramme inn pengebruken. I 2014 går vi sikkert 10-15 millioner kroner i underskudd, sier prosjektlederen.

En av konsekvensene blir at det ikke fins rom for investeringer som kan gi avkastning på lang sikt - eksempelvis om 5-10 år.

– Helse Møre og Romsdal prioriterer kun økonomien, og det kan hende det er riktig for dem, men det vanskeliggjør vår situasjon, sier Leirbekk.

Todelt løsning

– Hvilke konkrete tiltak må dere vente med, som dere egentlig hadde planlagt?

– Vi hadde for eksempel startet en frisklivssentral som fikk en veldig positiv oppstart, men denne får vi ikke midler til å utvikle videre. I tillegg planla vi et dagsenter for demente, noe det er et skrikende behov for. Pengemangelen gjorde likevel at vi måtte avlyse dette tilbudet, sier han.

Leirbekk sier løsningen på problemet er todelt.

Han sier det først og fremst må tilføres mer penger, slik at det er mulig å finansiere tiltakene i samhandlingsreformen. For det andre må hver enkelt kommune prioritere å satse på helseøkonomien.