– Everest er blitt ødelagt

Deltaker i den første norske Mount Everest-ekspedisjonen mener det er innlysende at det nå er for mye folk på fjellet. – Folk kravler over hverandre som i en maurtue og ingen bryr seg om at noen dør, sier Stein P. Aasheim.

Mount Everest

Dette bildet av toppen av Mount Everest, tatt 22. mai, gjør Stein P. Aasheim trist. Han sier at det i år var klatrere som døde på vei ned fra toppen fordi de ikke slapp forbi alle som skulle opp.

Foto: Nirmal Purja / AFP

I 1985 besteg Stein P. Aasheim det han omtaler som verdens mektigste fjell under den første norske Everest-ekspedisjonen. Da var gruppen han klatret med alene på Everest.

– Den tiden vil aldri kunne gjenoppleves. Jeg er ydmyk i forhold til det og føler meg privilegert, men nå er Everest blitt ødelagt, sier Aasheim.

Han blir trist av å se bildet som er tatt 22. mai der en enorm kø av folk venter for å få komme opp på toppen. Han mener Everest er blitt omgjort til et kommersielt ragnarok på grunn av manglende regulering, og at det er fritt frem for alle som vil tjene penger og som kan betale.

Stein P. Aasheim

Stein P. Aasheim er eventyrer og forfatter og var logistikkansvarlig for den første norske Everest-ekspedisjonen.

Foto: Privat

– Jeg skjønner jo at verdens høyeste fjell har en dragning på mennesker fortsatt. Men det som en gang var et eventyr, og handlet om vågemot, mestringsglede og kameratskap, har degenerert til et samlebånd som jeg ikke kan begripe at noen har glede av.

– Innlysende at det er for mye folk

41 grupper med til sammen 378 klatrere fra hele verden har fått tillatelse fra nepalske myndigheter til å bestige verdens høyeste fjell under årets klatresesong i april og mai. Alle de skal i tillegg ha med seg guider og sherpaer. I tillegg bestiges også fjellet fra Tibet. Det betyr at tallet blir mye høyere. Ifølge NTB har så mange som ti mennesker i løpet av en drøy uke nå mistet livet og flere av dødsfallene antas å ha sammenheng med køene.

Aasheim innser at han muligens sitter i glasshus og kaster stein siden han har vært der selv. Han mener likevel det er en skammens versjon av klatre- og alpinsport han nå ser hvor hvem som helst kan betale for en plass på fjellet uavhengig av klatrebakgrunn.

– Du lærer de nødvendige knutene i base camp og får et kurs i bruk av stegjern og isøks. Så kobler du deg inn på et tau som går hele veien til topps. Mer behøver du ikke å tenke på. Nå drar jeg alle over en kam, og vet jeg gjør urett overfor dem som har forberedt seg grundig og lenge, men også disse er prisgitt dette bisarre sirkuset vi nå ser, sier han.

– Mange burde ikke vært der

Ingvild Marie Settemsdal fra Sunndal er oppvokst blant høye fjell og har lang frilufterfaring. For henne ble Mount Everest naturlig å prøve seg på som en del av målet med å klare å ta Seven Summits, som er de høyeste fjelltoppene på hvert av de syv kontinentene. Hun er glad for at bildet av den enorme køa ikke samsvarer med egen opplevelse da hun besteg fjellet 22. mai 2017.

På vei til toppen av Mount Everest i 2017

Slik så det ut da Settemsdal gikk de siste hundre meterne til toppen av Everest i 2017.

Foto: Ingvild Marie Settemsdal

– Jeg er glad jeg ikke var i den situasjonen selv. Det er ikke en komfortabel situasjon. Du vet ikke hva personen foran eller bak deg er i stand til å gjøre, sier hun.

Den dagen hennes gruppe bestemte seg for å gå til topps gjorde sterk vind at mange valgte å vente. Hennes gruppe var redd de skulle miste hele værvinduet. Derfor gikk de, og hun og sherpaen fikk toppen helt for seg selv.

Ingvild Marie Settemsdal

Ingvild Marie Settemsdal er oppvokst blant høye fjell og vant med friluftsliv.

Foto: Privat

Hun er enig med Aasheim i at det er blitt for kommersielt og at det burde reguleres bedre. Hun visste at hun kunne risikere kø, men valgte å minimere risikoen hun tok ved å velge en dyrere operatør.

– Det er flere operatører som er billigere, som har opptil 90 personer i ei gruppe. Det hadde jeg aldri villet være med på.

Hun ville ha en gruppe på maks ti personer. I tillegg valgte hun å ha med egen sherpa.

– Jeg har sett alt folket som er der og hvor forskjellige de er. Det er mange som ikke burde vært der. De er der fordi de har penger.

Ingvild Marie Settemsdal på toppen av Everest

Ingvild Marie Settemsdal på toppen av Everest i 2017.

Foto: Privat

Hun etterlyser også at operatørene stiller høyere krav til fysikk og erfaring. I hennes gruppe ble ei kvinne sendt hjem av operatøren fordi hun var for uerfaren. I tillegg var operatøren bevisst på at de ikke skulle gå på samme dager som store grupper for å unngå å havne bak dem og få problemer.

– Sjarmen er borte når det blir slik. Det er jo slik når jeg er på fjelltur i Norge også at jeg liker meg best når det ikke er fullt av folk rundt meg.

Toppen av Everest

Ingvild Marie Settemsdal mener sjarmen blir borte hvis man skal gå i kø hele veien.

Foto: Ingvild Marie Settemsdal

Diskuterer problemstillingen ofte

Det amerikanske selskapet Alpine Ascents International har 30 års erfaring med ekspedisjonsgrupper til Mount Everest. Hvert år sender de en gruppe på mellom 10-12 personer. Årets gruppe besteg toppen dagen etter bildet av den lange køa er tatt.

Gordon Janow, som er programdirektør i selskapet, sier det var mindre folk da deres gruppe nådde toppen.

– Det var ikke tomt, men det virket ikke som det hadde vært like tettpakket.

Han sier at det ser ut som vinduet i år for når det er mulig å komme seg opp har vært trangere, og at det da kan bli lange køer.

Gordon Janow

Gordon Janow, programdirektør i Alpine Ascents International, har sendt klatrere til Mount Everest i tretti år uten dødsfall i sine grupper. Men jobben til guidene blir vanskeligere fordi de kan måtte hjelpe andre mer uerfarne grupper.

Foto: Alpine Ascents International

Janow liker heller ikke bildet av køa til toppen og sier at de ofte diskuterer økningen som har kommet over flere år.

Som svar på kritikken fra Aasheim sier han at forskjellige firma gjør det på forskjellige måter. Han ser at det kan være fristende for uerfarne firmaer å ta med så mange som mulig.

– Men for oss er det viktig å tiltrekke oss kunder som vi kan ha året rundt, sier han.

Flere vil bestige Everest

Selskapet får stadig flere henvendelser om å bestige både Everest og andre høye fjelltopper. Men selskapet er strenge på hvor mye erfaring folk må ha før de får være med på de tøffeste turene. Mange får ifølge Janow beskjed om at de er for uerfarne og må gå mindre krevende turer først.

– Da kan det selvsagt være at disse som får avslag fra oss henvender seg til andre som er villige til å ta dem med.

Han vil ikke mene noe om hvor mange som bør tilby slike turer.

– Det er et vanskelig spørsmål. Mange av firmaene kan være nepalske, og der er det ikke nødvendigvis så mange andre muligheter. Da er det vanskelig for meg å si at de ikke burde starte et slikt firma. Det er tross alt deres hjemland.

– Må bli strengere regulert

Stein P. Aasheim ser ingen annen løsning på problemene på Everest enn at det nå gjeninnføres en form på restriksjon på adgangen til fjellet.

– Everest er et mektig fjell og en fantastisk opplevelse – men ikke for et ubegrenset antall mennesker, sier Aasheim.

I en tidligere versjon av denne saken sto det at 381 klatrere har fått tillatelse til å bestige fjellet i løpet av denne sesongen. Senere er artikkelen blitt oppdatert med at dette er de som har fått tillatelse fra nepalesiske myndigheter og at fjellet også bestiges fra Tibet.

Les også: