Når helsemyndighetene innfører HPV-vaksinen for å forebygge livmorhalskreft, er en konsekvens at screeningprogrammet kan modifiseres, mener departementet.
Bioteknologinemnda peker på at dagens masseundersøkelser er den
viktigste metoden for å oppdage livmorhalskreft på et tidlig
stadium, og sier det er oppsiktsvekkende å drøfte en reduksjon
av screening allerede nå.
Tror vaksinen vil forebygge
Departementets standpunkt er å finne i høringsutkastet til
endring av forskrifter om innsamling og behandling av
helseopplysninger i den såkalte SYSVAK-forskriften.
Høringsforslaget ble sendt ut i begynnelsen av mars med
svarfrist 9. juni.
Årlig rammes vel 300 kvinner i Norge av livmorhalskreft, og vel
100 kvinner dør hvert år av sykdommen. Etter at Norge i 1995
innførte Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft som nasjonalt
helsetiltak for alle kvinner i alderen 2669 år har
forekomsten av livmorhalskraft ifølge departementet gått ned med
24 prosent.
Basert på vitenskapelige studier de senere årene, er det
utviklet vaksine mot to høyrisikogrupper av HPV. I hovedstudiene
som ligger til grunn for godkjenningen av vaksinene, er det bare
kvinner i aldersgruppen 1526 år som er inkludert. Det er viktig
å få kunnskap om hvordan vaksinene vil virke på kvinner i andre
aldersgrupper, heter det.
Departementet opplyser at selv om det er grunn til å tro at
vaksinene vil innebære en effektiv mulighet for å forebygge
livmorhalskreft, er det ønskelig å følge opp vaksineringen for å
få økt kunnskap om vaksinens effekt på forekomsten av
livmorhalskreft.
Beskytter bare to
Bioteknologinemnda er kritisk på bakgrunn av at dagens
HPV-vaksiner etter nemndas mening bare beskytter mot to av de
omkring tolv kjente kreftfremkallende virustypene. I tillegg må
det gå svært mange år før man i beste fall kan forvente en
reduksjon av antall forstadier til kreft, mener nemnda.
Omtrent tre av fire norske kvinner deltar i
screeningprogrammet. De som ikke deltar står for hele
to-treparter av alle norske krefttilfeller. En redusert satsing
på screeningprogrammet kan føre til at antall kvinner som
benytter slike gynekologiske undersøkelser reduseres, og at
færre krefttilfeller oppdages. Dette bekymrer, mener
Bioteknologinemnda.
Nemnda støtter departementets forslag om utvidet adgang til å
registrere dem som får vaksiner i Norge, og mener det blir
særdeles viktig å kunne dokumentere effekten av HPV-vaksinen og
bivirkninger.
Først aktuelt om 15-20 år
Statssekretær Ellen Pedersen i Helse- og omsorgsdepartementet
sier at de aktuelle forslagene til kostnadsbesparelser ikke er
ment å gjennomføres før vaksinens effekt er dokumentert.
Selvfølgelig håper vi at vaksinen vil ha en såpass god effekt
at vi om en 15 til 20 år kan redusere screeningprogrammet, sier
Pedersen til NTB.
Hun understreker at departementet foreløpig ikke mener at
vaksinen kan erstatte screeningen, nettopp fordi det vil ta lang
tid fra vaksinen innføres til man kan si om denne kan erstatte
screening.
Vi oppfordrer fortsatt alle kvinner til å ta screeningtesten,
sier Pedersen.