Praktisk bruk av denne forskningen er ikke langt unna, sier forskningssjef Øystein Fodstad.
Foto: Jon-Michael Josefsen / ScanpixFor første gang er DNA-profilene til to viktige kreftformer fullstendig kartlagt. Den britiske forskningen på lungekreft og hudkreft er et ledd i et gigantisk internasjonalt samarbeid.
Verden over er kreftforskere i gang med å katalogisere genprofilene til vanlige kreftformer som magekreft, brystkreft og hjernekreft.
- På sikt håper vi at det blir mulig å undersøke hver enkelt kreftsvulst på denne måten, og på den måten kunne tilpasse behandlingen bedre til hver enkelt pasient, sier professor Øystein Fodstad ved Institutt for kreftforskning.
Behandlingen kan da tilpasses den genetiske årsaken, i stedet for plasseringen på kroppen.
Vil gi bedre behandling
Det forskerne gjør, er å sammenligne DNA fra kreftsyke med DNA fra friske, for å identifisere genforandringer som kan knyttes til sykdommen. Men arbeidet er komplisert.
- Arbeidet er tidkrevende og kostnadskrevende, fordi man har en enorm mengde data fra hver eneste person. Men her skjer det en utvikling hele tiden, sier Fodstad.
Han forventer at forbedrede dataprogrammer og metoder vil gjøre slik diagnostikk både enklere, kjappere og billigere.
Store etiske spørsmål
Avdekkingen av kreftgenene vil gi muligheter for tidligere diagnose, men også risikovurdering før man i det hele tatt har tegn på sykdom.
Det vil reise store etiske spørsmål, noe vi ser i forbindelse med enkelte sykdommer som allerede i dag er koblet til gener man kan testes for.
- Hvor mye vil vi egentlig vite? Vil vi at forsikringsselskapene skal vite det? Og hvem skal bestemme hva vi finner ut om barn? sier Fodstad.
Han tror den etiske debatten vil ta vel så mye tid som forskningen, før den kommer i praktisk bruk.
- Men utviklingen går fort. Det er viktig at vi bygger opp teknologi og nødvendig utstyr og benytter kunnskapen i forsvarlige systemer, så vi står klar til å kunne utnytte de mulighetene vi etter hvert får.
