Teknologiselskaper tjener på at single ikke finner kjærligheten

Hopp til innhold

– I starten slenger de opp masse flotte profiler. Også mottar du hjerter fra attraktive folk som gjør sitt for selvtilliten.

Morten Thomas Gabrielsen (45) ler hjertelig når han beskriver sitt møte med dagens datingapper.

I vinter fortalte han NRK om sorgen og veien videre, etter at han mistet konen Natalie våren 2016.

Det skulle ta flere år før han var rede til å gi kjærligheten et nytt forsøk. Han gjorde da som folk flest, nå til dags. Opprettet en profil på en datingapp og forsøkte seg på et treff.

– Hun hadde satt av 20 minutter til møtet! Da ble jo alt helt fjernt.

Morten rister oppgitt på hodet. Han husker godt da SINTEF-forskere i Oslo lanserte nettdatingtjenesten Sukker i 2004. Da venner av ham fant sine utkårede på nett og etablerte seg.

Nå er det helt andre krefter i sving, merker Morten.

– Romansen er borte. Folk tar seg ikke tid. De eneste som tjener på dette destruktive spillet er teknologigigantene.

Det Morten erfarer er en ny forretningsmodell. En modell som nyter godt av dagens datingkultur og samtidig påvirker den, forklarer de som følger trenden tett.

Ved hjelp av en økonomikommentator, forsker og psykolog har vi sett nærmere på utviklingen.

Fagfolkene ber folk være obs på seks tendenser.

Selv har også Morten ett godt tips.

Singel-Norge en gullgruve

NRKs kartlegging av single i Norge gjennom 40 år, har vist at antallet enslige øker markant. Utviklingen føyer seg inn i en internasjonal trend, som også synes på børsene.

– Teknologiselskapene har funnet en gullgruve i vår endrede demografi. På lang sikt jobber også trenden for selskapene, med flere single, sier økonomikommentator Sindre Heyerdahl i E24.

Selskapene med høyest markedsverdi i dag har én ting til felles. De satser på teknologi, med færre arbeidere i sving enn hos tradisjonelle industribedrifter.

– Det er dyrt å ha mange ansatte. De lar derfor algoritmer styre basert på kunstig intelligens. Slik treffer de flere brukere uten at kostnadene går opp, men tjenestene er derfor også blitt dårligere enn de kunne vært.

Heyerdahl har fulgt utviklingen i en årrekke, og sett at selskapene de siste årene har strammet grepet.

Før nøt mange av de små gründerselskapene en «gentlemans agreement» seg imellom, forteller han. De holdt seg unna hverandre beiter og jobbet tett på egne produkter. Mens noen drev med søkemotorer, holdt andre på med løsninger for netthandel eller dating.

Nå kjemper alle om din gunst. Om å få deg som kunde.

– Det pågår nå en gjørmekamp hvor de fleste IT-gigantene prøver å få en bit av hverandres marked. Vi ser det i bruken av markedsrettede og kompromissløse algoritmer.

Det er fordi det trengs store mengder data, skal denne forretningsmodellen være lønnsom.

Tjener på dine personopplysninger

Dating-selskapene er en sterkt voksende nisje innen tech-selskapene. Forretningsmodellen handler i stor grad innhenting av metadata.

– Kunnskap om deg som de kan bruke selv eller selge videre, forklarer Heyerdahl.

De kappes derfor om å få deg på kroken. Jo flere kunder, dess mer data.

Potensielt sensitive opplysninger om deg, som du har gitt i håp om å møte den rette.

Datatilsynet følger denne utviklingen tett.

Nylig skrev de ut en bot på 65 millioner kroner til datingappen Grindr. De mener selskapet har gitt brukeres personopplysninger til en rekke tredjeparter uten samtykke.

Grindr er sterkt uenige.

Selskapet mener en utdatert samtykkepraksis og feilvurderinger ligger til grunn for avgjørelsen. Datatilsynet introduserer også mange uprøvde juridiske perspektiver, mener de.

Denne diskusjonen har vi sett på flere områder de siste årene.

Øker markedsverdi med sterke følelser

Datingnisjen har klare fellestrekk med klassiske sosiale medier, forklarer Heyerdahl.

– Mange er frustrert over at Facebook ikke griper mer inn i hatprat, men disse selskapene henter mye av sin markedsverdi på engasjement, konflikt og sterke følelser.

Slik holder de kundene aktive i appene.

Når nye forretningsmodeller skal testes, er Norge et lukrativt marked.

– Norge er et kjempe spennende laboratorium hvor selskaper kan rulle ut det meste av tech. Fordi vi er et lite og heldigitalt land, kan de måle resultater uten at det koster vanvittig mye, forklarer Sindre Heyerdahl.

Forskere og psykologer ser nå konsekvenser i markedet, samfunnet og i mennesket.

Du gir appen en ny sjanse, ikke daten

– Vi er ikke skapt for dette her. Å ha en tilsynelatende utømmelig kilde av potensielle partnere, sier Trond Viggo Grøntvedt ved NTNU.

Forskeren ved Institutt for psykologi er aktuell med boken «En kort introduksjon til evolusjonspsykologi». Blant temaene som drøftes er vår tolkning av signaler og flørt, Tinder-bruk og faktiske partnervalg.

– Det tar tid å bli kjent, og alle parforhold opplever konflikter. Hvis man ikke er villig til å løse disse og utvikle seg sammen som par, er det fort gjort å vende tilbake til slike apper og begynne fra start, påpeker Grøntvedt, som har en doktorgrad i psykologi.

Forskeren beskriver dagens datingkultur som et stigespill, der du også fristes av å rykke tilbake til start.

Da forskerteamet til Grøntvedt dykket ned i Tinder for noen år siden, oppdaget de at åtte av ti brukere i Norge ikke knyttet seg til en ny partner via datingappen.

Resultatet vakte oppsikt verden rundt.

Magasinet Vanity Fair hadde allerede hisset på seg selskapet. En kritisk artikkel beskrev hvordan datingkulturen Tinder dyrker, med flyktige møter og one night stands, påvirker en hel generasjon.

En generasjon der stadig flere som ønsker seg partner og barn, ender opp uten. Også i Norge.

– Det kalles en datingapp, men det er kanskje først og fremst en «hook-up» app siden det også er lettere å bare stikke av etter ett treff, påpeker Grøntvedt.

Han er ikke alene om å bekymre seg over hvordan appene påvirker unges evne til å knytte nære relasjoner i dag.

– Å ta valg er noe av det mest ressurskrevende vi gjør. Spesielt i kjærligheten. Og der er vi ekstremt sårbare, sier psykolog Marius Stavang.

Flere forskere og psykologer har de siste årene lagt merke til at ett grep går igjen i de teknologiske forretningsmodellene innen dating.

Det som på fagspråket kalles «beslutningsparadokset».

Ved å by på tilsynelatende uendelige muligheter av vakre profiler, kan selskaper få trofaste kunder.

Forskning viser nemlig at du i møte med et hav av ansikter ikke bare kan oppleve beslutningsvegring, men også oftere angre på valg.

Resultatet er fort at du gir appen en ny sjanse, fremfor daten.

Men hvorfor gjør vi det?

– Fordi det gjør noe med oss å se på flotte folk, forklarer psykolog Marius Stavang.

Legg merke til hva som skjer i kroppen din

– Vi mennesker er ekstremt visuelle. Det er noe av det vi trigges aller mest av. Det pene, flotte ytre. Det er liksom digg å se på, forklarer Stavang.

Digg er stikkeordet.

Det er «lykkehormonet» dopamin som utløses når vi føler denne gleden. Får du i tillegg hjerter fra en vakker profil, kan det gi et skikkelig kick.

– Du kan oppleve et dopaminrush, og få et sug etter å fortsette med det du driver med. Hvis det er å sveipe rundt i datingapper, er det fort gjort at du blir der, sier Stavang.

Forskning viser nemlig også at nye ansikter vil være mer tiltrekkende, enn de du har sett før.

– Datingappene fungerer flott for dem som er interessert i uforpliktende relasjoner. Men er du på jakt etter et etablert forhold kan de virke mot sin hensikt.

Stavang ser samtidig at tempoet i dagens samfunn påvirker våre evner til å knytte tette bånd, noe teknologiselskapene synes å nyte godt av.

Å bygge relasjoner krever tid og tålmodighet

Treffer du mennesker via vennesirkler, studier eller jobb skjer det ofte av seg selv. Du kan oppleve at du harmonerer med en spesiell. At dere gjennom ulike situasjoner over tid har vært på bølgelengde.

– Plutselig kan vi kjenne at aha, her er det noe! Vi kjenner at det er godt å være sammen med den personen og har lyst til å satse, forklarer Stavang.

Uten tid og tålmodighet kan det bli like vanskelig å dyrke et forhold som å få en plante til å spire i ørkenen. Går du over til datingapper i jakten på en kjæreste, bør du være klar over hvordan det også kan påvirke selvtilliten, sier Stavang.

– Tinder er som å komme inn på et supermarked. Det er det raske shoppingmoduset som aktiveres. Folk får et konsumeristisk blikk.

Stavang ser at dette speiler tendenser i samfunnet for øvrig, der mye handler om jeg, meg og mitt. Det fører som oftest til at det er ego som dyrkes, ikke fellesskapet og forholdet.

– Vi ser at folk snakker om hvordan han eller hun skal være, nesten som et ferdig produkt. Men et forhold skapes jo sammen over tid, påpeker Stavang.

Slagsiden er avvisningen, som for enkelte kan bli svært tung. Forskning viser at det å bli avvist i kjærlighet er spesielt følsomt.

– Det er helt ekstremt sårbart.

Får man ikke respons, eller en opplevelse av å være attraktiv, kan det gå hardt utover selvfølelsen. Noen utvikler symptomer på depresjon og andre mentale lidelser.

– Det å oppleve å være ekskludert fra dette datingmarkedet kan gi en følelse av håpløshet, påpeker Stavang.

Mortens tips

Morten Thomas Gabrielsen følte seg ikke særlig høy i hatten etter den 20 minutter lange kaffedaten, men forsto raskt at han ikke måtte ta avvisningen for tungt.

– Det er denne datingkulturen du må styre unna. Ikke andre folk, sier Morten.

Han minnes sin første date med studievenninnen Natalie for over 20 år siden. Antrekket han hadde valgt for anledningen. Den italienske restauranten han tok henne med til, der de ble sittende ved den rødrutete duken i duften av lasagne og prate til de ble bedt om å gå. Stearinlysene blafret ennå, men restauranten hadde egentlig stengt for lengst.

– Det krever tid å bli kjent. Og det er sammen man skal vokse.

Morten håper at mennesker på jakt etter kjærlighet forstår forretningsmodellene bak dagens datingapper, og vet å bruke dem med omhu.

Han har ett godt tips til dem som ønsker et varig forhold.

– Møt mennesker gjennom virkelige situasjoner. Gjennom jobb, venner, familie eller hobbyer. Ikke sats hele sjela di i den virtuelle verden.

NRK har bedt Tinder og Meta om kommentarer til innholdet i artikkelen. Tinder henviser til sin nyhetsoversikt og selskapets 10 år lange historie. Meta har ikke svart.