Teknologirådets direktør: Hatefull tale gir Facebook vekst

Fredsprisvinner Maria Ressa gikk rett i strupen på Facebook i sin nobeltale fredag.

– Facebook er verdens største nyhetsformidler, men studier har likevel vist at løgner ispedd sinne og hatefulle ytringer sprer seg raskere og bredere enn fakta i sosiale medier, sa hun.

Det norske Teknologirådet skal identifisere viktige teknologiutfordringer og fremme debatt om muligheter og konsekvenser som ny teknologi skaper.

Direktør Tore Tennøe forstår godt hvorfor Ressa reagerer.

– Forretningsmodellen er problemet

– Sammen med Google kontrollerer Facebook over 50 prosent av det globale annonsemarkedet utenfor Kina. Ledelsen er bekymret over at mange unge forsvinner til andre plattformer, som TikTok. De forsøker å få brukerne til å engasjere seg og bruke mest mulig tid på Facebook. Sterke reaksjoner, som sinna-emoji, gir høyere skår og øker aggresjonen i nyhetsfeeden, forklarer Tennøe.

Ved hjelp av algoritmer, påvirker Facebook hvor ofte et innlegg deles og hvor mange annonsene når ut til.

Ifølge Teknologirådets direktør vil Facebooks algoritmer gjøre at slike innlegg spres fortere. Sterkt, negativt engasjement er lønnsomt.

– Hele systemet til Facebook er rigget slik at det som opprører, som skaper negativt engasjement, prioriteres opp i feeden.

– Facebook prioriterer hele tiden vekst for å kunne selge annonser. Hatefull tale er noe som følger med på lasset, fordi det øker engasjementet ved hjelp av algoritmene.

Den tidligere Facebook-medarbeideren Frances Haugen bekreftet i høst at det er slik ledelsen har tenkt.

Avisa The Wall Street Journal publisert en lang serie artikler, «The Facebook Files», om hvordan Facebook opererer.

Maria Ressa har skrevet en serie artikler om hvordan Facebooks algoritmer påvirker demokratiet på Filippinene.

Hun har selv blitt utsatt for drittkasting og løgnkampanjer på Facebook på grunn av den kritiske journalistikken.

President Duterte og Facebook

I forbindelse med presidentvalget i 2016 tok president Rodrigo Duterte i bruk Facebook for å sikre gjenvalg. 96 prosent av dem som har internett i landet, har også Facebook-konto.

Facebook fløy inn spesialister for å hjelpe flere av kandidatene med hvordan de kunne bruke plattformen i valgkampen, ifølge Bloomberg.

Ingen lærte så raskt som Duterte og hans stab.

Hundrevis av medarbeidere ble engasjert til å spre politisk propaganda, inkludert løgner om motstanderne i valgkampen. De opprettet falske profiler som spredte falske nyheter, såkalt trolling.

Noen måneder etter valgseieren ble 14 mennesker drept av en bombe i Dutertes hjemby. Han innførte nasjonal unntakstilstand. Samtidig «stjal» staben hans en seks måneder gammel nyhetssak om en annen bombeepisode fra Ressas nyhets-nettsted Rappler.

Hun ble rasende og skrev en artikkel om «Propagandakrigen: Væpningen av internett». Det førte til trakassering, drapstrusler og beskjeder om at hun burde forlate landet.

Prioriterer ikke moderering

Facebook har ikke brukt mye tid på å hindre at hatefulle ytringer blir spredd på deres plattformer.

Bare 13 prosent av timene som brukes på å moderere innhold, brukes utenfor USA, ifølge Wall Street Journal. Selskapet bruker nær tre ganger så mange timer på å beskytte merkevaren. Det vil si at annonser ikke dukker opp nær innhold som annonsørene ikke vil like.

Narkotikakartell i Mexico har for eksempel kunnet bruke Facebook og deres billeddelingstjeneste Instagram til å kommunisere.

Bilder av henrettelser og tortur i Mexico ble liggende i flere dager på Instagram, i strid med det som er selskapets offisielle retningslinjer.

En del sider for menneskehandel med unge kvinner i Midtøsten ble tatt ned da de ble oppdaget.

Men noen av sidene forsvant ikke før Apple truet med å gjerne appene som tilhører Facebook-tilknyttede selskaper fra app-butikken.

Eller Meta-tilknyttede. For 28. oktober skiftet storselskapet navn til Meta. Foruten Facebook omfatter det Instgram, WhatsApp og Messenger.

Meta svarer

Da NRK tok kontakt med Metas kommunikasjonsavdeling for Norden i går, var det tydelig at de hadde forberedt seg. Svaret kom i form av en fyldig e-post.

– Pressefrihet er en grunnsten i vårt demokrati, og derfor arbeider vi aktivt med å støtte nyhetsorganisasjoner og journalister verden over, så de kan fortsette sitt viktige arbeid. Vi investerer også massivt i både mennesker og teknologi for å bli bedre og raskere til å fjerne skadelig innhold og forhindre misbruk av våre plattformer i Filippinenes, skriver talsperson Camilla Nordsted.

Hun sendte også med en lengre tekst på engelsk, der Meta skriver at de har samarbeidet med Maria Ressa siden 2017. Ressas nyhetsnettside «Rappler» omtales som «partner» når det gjelder faktasjekking.

I e-posten viser Nordsted også til en uavhengig rapport om Metas innvirkning på Filippinene. Den ble publisert 2. desember.

Rapporten konkluderer med at Metas teknologiske plattformer er svært utbredt og har en «positiv innvirkning på menneskerettighetene» i landet.

Men det finnes også «viktige risikomomenter», ifølge rapporten. Den nevner blant annet oppfordring til vold og seksuelt misbruk av barn via chatterom og andre plattformer knyttet til Meta.

Metas talsperson Camilla Nordsted skriver at de fortsetter å investere i sikkerhet, for vi er bare interessert i «at det er trygt for folk å bruke våre plattformer».

Likevel valgte altså fredsprisvinner Maria Ressa å gå hardt ut da hun takket for fredsprisen i går.

• Les mer: Reagerer etter vitneforklaring: Senator kjem med åtvaring til Zuckerberg
• Les også: Facebook-sjefen avviser anklagene fra varsler