Alle plikter å hjelpe skadede dyr, ifølge Dyrevelferdsloven. Finner man et kjæledyr som er påkjørt, skal man varsle og frakte det til dyrlege.
– Men det betyr ikke at man må betale for behandlingen, slik mange tror. Dyrets eier har det økonomiske ansvaret. Hvis eieren er ukjent, går regningen til staten, forteller Linn Krogstad i Dyrebeskyttelsen Norge.
I Danmark registreres det drøyt 200 påkjørsler av hund hvert år, men mørketallene kan være større. Dyrebeskyttelsen regner med at tallene er omtrent de samme i Norge.
Flesteparten av ulykkene skjer i vinterhalvåret.
- LES OGSÅ:
ID-merking og refleks
– Det er dessverre slik at mange tar bedre vare på det man betaler mye for, mener Krogstad.
– Derfor blir langt flere hunder enn katter merket med ID-chip, sier hun.
– Hvis også katteeiere hadde kostet på seg dette, ville alt blitt så mye enklere når uhellet er ute. ID-merkering bør være en selvfølge både på hund og katt.
Ifølge Dyrebeskyttelsen er refleks et rimelig sikringstiltak som både katter og hunder bør ha nå i den mørke årstida. Krogstad forteller at spesielt mange katter blir påført unødige lidelser i veitrafikken.
– Mange trafikanter tar ikke ansvar verken når de kolliderer med kjæledyr, eller når de finner skadede dyr i veikanten, sier Krogstad til NRK.no.
Også for katter finnes det refleksvester og reflekterende halsbånd som kan avverge påkjørsler.
– Men det er viktig at halsbåndet er av den typen som løser seg ut ved et kraftig rykk. Det kan bli fatalt hvis halsbåndet hekter seg fast, forteller Linn Krogstad.
- LES OGSÅ:
Omplassering eller avlivning?
Veterinær Stein Dahl bekrefter at langt flere katter enn hunder utsettes for trafikkulykker.
– Hunder flest går jo i bånd, og eierne er flinkere til å utstyre dem med refleks. De hundene som skades eller drepes på veiene er ofte frittløpende jakthunder som kommer bort fra eieren, sier han til NRK.no.
På Hønefoss Dyrehospital får veterinæren inn mange påkjørte katter. De får alltid livreddende førstehjelp og smertebehandling før man vurderer om de skal behandles videre. Noen ganger må de også avlives. – Det er ikke bare et medisinsk spørsmål, men handler også om identifikasjon, forteller Dahl.
– Hvis katten er ID-merket, finner vi raskt fram til eieren. Det gjør alt mye enklere for både dem og oss. Med ukjent eier vil vi forsøke å få til omplassering, men dersom det krever kostbar og omfattende behandling er alternativet dessverre ofte at dyret avlives.
- LES OGSÅ:
Farlige halsbånd
Mange utstyrer katten sin med halsbånd, og merker det med eierens telefonnummer. Det kan være smart hvis katten blir skadet.
– Men jeg ville nok ikke brukt halsbånd på min katt. Det kan være livsfarlig for dyret hvis halsbåndet hekter seg fast i for eksempel et gjerde. Katteeiere som velger å bruke halsbånd bør i hvert fall satse på et bånd med strikk som løser seg ut ved kraftige rykk, sier Stein Dahl.
Det har lenge vært et ønske fra Veterinærforeningen og dyrevernorganisasjonene om obligatorisk ID-merking av alle katter i Norge. – Det hadde vært en stor fordel for alle, mener veterinæren.
– Men Mattilsynet sa nei til en slik ordning, som de mener blir for kostbar å administrere. I stedet betaler myndighetene massevis av regninger fra dyreklinikker for behandling av skadede katter med ukjente eiere.
– Jeg er usikker på om det er en enklere løsning, sier han. – Det er i alle fall en dårligere dyrevelferdsløsning!
- LES OGSÅ:
Gode råd til hundeeiere på mørke veier:
- Bruk kort lenke i trafikken, spesielt om kvelden
- Gå på venstre side av veien, med hunden vekk fra trafikken
- Bruk en kraftig lykt i halsbåndet eller på deg selv
- Hunden bør ha refleksvest og halsbånd med refleks
- Bruk refleksvest også på deg selv hvis du går i ekstra mørke områder
- Stå stille i veikanten og vink med armen hvis du er i tvil om dere er synlige nok.
Kilde: Oplyst.org