Spørsmålet du ikke bør stille folk med et annerledes ansikt

Embret Henock Haldammen er vant til at folk stirrer. Han foretrekker at folk slår av en prat hvis de er nysgjerrige. Det er derimot ikke alt som er lurt å spørre om.

Embret Henock Haldammen

Embret Henock Haldammen er en av flere med «annerledes ansikt» som har stilt opp i NRK-serien «Ikke spør om det.» Her får deltakerne spørsmål som andre ikke tør å stille dem direkte.

Foto: Mads Nielsen / NRK

Embret Henock Haldammen er født med «lymfatisk malformasjon», som gjør at han har store hevelser i kjeven. Hele livet har han fått blikk og kommentarer.

– Det var en som holdt på å falle over en søppelbøtte fordi han stirret fælt, forteller Embret.

– Stirre eller spørre, hva er best?

– Stirrer de, får de ingen svar. Jeg vil at folk skal spørre, svarer han.

Eldre kvinne med bloduttredelser i ansiktet og brunt hår med pannelugg. Hun har på seg en blomstrete skjorte og smiler mot kamera. Hun holder kort i hånda hvor det står "Ikke spør om det"

Slik som Embret, ble også Grethe Søfteland merket for livet da hun ble født.

Foto: Ikke spør om det / NRK

Grethe Søfteland fikk bloduttredelser i ansiktet da hun satt fast i morens mage under fødsel.

Også hun foretrekker en prat, selv om spørsmålene kan bli direkte.

– Når folk spør, så kan vi ha en samtale. Ellers står de kanskje der og synes synd på meg. Det er unødvendig. Jeg har et godt liv selv om jeg ikke ser ut som alle andre, sier Grethe.

TikTok bygger bro

I det siste har Embret opplevd at flere tar kontakt. Han tror det skyldes nettsamfunnet «TikTok».

Her legger han ut morsomme videosnutter, noen av dem på egen bekostning.

– Kanskje tør folk å komme bort fordi de har sett meg tulle selv, sier Embret.

Menneskelig å stirre

Kikker du litt ekstra når du ser mennesker som ikke ser «vanlige» ut? Du er ikke alene.

– Det er iboende i mennesket å legge merke til det som er annerledes, sier psykolog Kristin Billaud Feragen ved Senter for sjeldne diagnoser.

Hun er prosjektleder for Ung Face It, et forskningsprosjekt og selvhjelpsprogram for ungdom med annerledes utseende.

– Det kan være utfordrende å leve et vanlig liv når man har et uvanlig utseende, sier hun.

«Han stirrer, så han synes at jeg er stygg. Han liker meg ikke.»

Psykologteamet forsøker å hjelpe ungdommer med å forstå at nysgjerrigheten ikke nødvendigvis er negativt ladet.

– Vi vet ofte ikke hvordan vi skal forholde oss til det som er annerledes. Derfor stopper vi ofte på se-stadiet, uten at vi tør å ta kontakt, forklarer hun.

Ikke spør om dette

Nysgjerrighet og respekt er de beste verktøyene for å bli bedre kjent, sier psykologen.

– Gjør det tydelig at det er greit hvis det er noe de ikke ønsker å fortelle.

Hvilke spørsmål bør man ikke stille?

– «Hvorfor har du ikke operert deg» bør unngås.

Dette spørsmålet kan komme skjevt ut, selv om det er ment godt. Personen kan ha vært gjennom flere operasjoner allerede.

– Du vet ikke hvordan det har vært for dem. Det impliserer at det er noe som bør fikses. Vær heller interessert i hvem de er, råder psykologen.

Embret ønsker å være åpen fordi han vil være stemmen til andre som ikke tør å snakke selv.

– Du kan spørre meg om hva som helst, så lenge det er et genuint spørsmål, sier han.

Stirre eller spørre, hva er best? Tar du deg selv i å dømme andre etter utseende?

Stirre eller spørre, hva er best? Tar du deg selv i å dømme andre etter utseende?

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)