Slik støtter du en venn som sliter

I dokumentarserien «Helene sjekker inn» får vi denne uken et innblikk i livet på akuttpsykiatrisk post på Blakstad.

– Det er ikke alltid en enkel oppgave å trå til når noen får alvorlige psykiske vansker. Samtidig vet vi at de som sliter har større sjanse for å bli bedre hvis de har et sosialt nettverk, sier Kristin Lie Romm, spesialist i psykiatri ved Oslo Universitetssykehus.

For tiden leder hun kampanjen Vær en #psyktgodvenn, der hensikten er å gjøre venner av de som sliter mer robuste i situasjonen.

Det er ikke tilfeldig at det er unge mennesker i alderen 17 til 25 som er målgruppa for kampanjen. Det er nemlig mange psykiske lidelser som oppstår i nettopp denne alderen og en fersk rapport viser at en av fire unge sliter med psyken.

• Kan bli syke av å bli voksne

Her er rådene til deg som vil støtte en som sliter:

1. Se etter disse tegnene

– Når en person sliter med å gjøre det han eller hun klarte tidligere, det blir for vanskelig å gå på skolen eller jobb, eller å være med venner og familie, kan det være tegn på begynnende psykiske vansker, sier Else-Marie Løberg, avdelingsdirektør og psykologspesialist ved Haukeland Universitetssykehus.

Symptomene kan ellers variere ut fra hvilken psykiske vansker det gjelder, om det er angst, depresjon, spiseforstyrrelser, schizofreni eller bipolar lidelse.

– Noen ganger kan endringen gå så sakte at man ikke skjønner at det er noe galt før det har blitt alvorlig, sier Løberg.

Romm ved Oslo Universitetssykehus forteller at veldig mange sliter med psykiske lidelser i perioder. De fleste kommer seg gjennom det, og kommer fint ut igjen på den andre siden.

– Rask igangsettelse av behandling kan forhindre utvikling av alvorlige lidelser. Derfor er det viktig å se etter tidlige tegn på at noe er galt, understreker Romm.

2. Slik bør du nærme deg

Det er ikke alltid så lett å nærme seg den som sliter, men ekspertene har noen råd på veien:

– Sier du «det virker på meg som om du ikke har det så godt for tiden. Har du lyst til å snakke om det?», åpner du for flere muligheter. For det første gir du uttrykk for at du har lagt merke til at ikke alt er som det pleier, men du åpner for at vedkommende kan snakke, uten at det er et krav, tipser Romm.

Får du nei, kan du følge opp med «er det ok at jeg spør litt senere?»

Da kan det være du kan få en bekreftelse og at terskelen blir lavere neste gang.

Mental helse ungdom har bidratt i arbeidet med kampanjen Vær en #psyktgodvenn. Kommunikasjonssjef Adrian Johannes Lorentsson, har noen råd på veien til de som vil hjelpe:

Hans tips er å ikke motsi når noen forteller hvordan de har det.

– Når noen forteller at de er verdiløse er det fristende å si «selvfølgelig er du ikke det». For å ikke avvise følelsene til vennen, er det bedre å spørre om hvor lenge han eller hun har følt det på den måten.

• Tegnene på at du er deprimert

3. Vis interesse og øv på å lytte

– Det aller viktigste at du er tilstede og tar deg tid til å vise en interesse for hvordan vennen din har det, sier Romm.

Ifølge Else-Marie Løberg er det viktig å ta personens opplevelser og bekymringer på alvor, samtidig som en gir håp og tro på bedring.

– Det er stor kraft i det å oppleve støtte fra andre, og ikke oppleve at det en føler og tenker blir bagatellisert, sier hun.

Adrian Johannes Lorentsson i Mental helse ungdom bekrefter at sosial støtte er ekstra viktig når livet er vanskelig. Han mener at det aller viktigste er å lytte.

– Å ha noen som bare lytter kan gjøre det lettere, selv om det ikke er noen løsning på problemet, sier Lorentsson.

4. Husk at du ikke skal være terapeut

Kristin Lie Romm understreker at det å være på tilbudssiden ikke betyr at du må snakke om alle vanskelige ting, eller fungere som en psykolog.

– Som venn er det ikke ditt ansvar å være terapeut. For den som sliter med psyken er det nok å få en pause fra de slitsomme tankene, sier hun.

Hun får støtte av Lorentsson i Mental helse ungdom.

– Husk at du først og fremst er en venn. Du skal ikke være noe mer enn det. En venn er ikke noe det går an å utdanne seg til eller kjøpe. Derfor er du minst like verdifull som en psykolog, mener han.

• Slik kan du hjelpe deg selv

5. Søk hjelp når det trengs

Psykiater Kristin Romm forteller at mange føler de svikter vennen når de kontakter andre for hjelp.

– De føler at de går bak ryggen til vennen sin. Husk at dette kan være noe av de viktigste og riktigste du kan gjøre for vennen din, understreker Romm.

Lorentsson i Mental helse ungdom råder også til å søke profesjonell hjelp. Han forteller at dette «sitter langt inne» for enkelte.

– Mange oppsøker ikke hjelp fordi de tror at de ikke fortjener det, eller at det er mange som har det mye verre, sier han.

Ifølge Lorentsson er sannheten derimot at alle fortjener hjelp når livet er vondt og vanskelig, helt uavhengig av hvor ille andre måtte ha det.

Han legger at venner har såkalt venneplikt, og ikke taushetsplikt.

– Det betyr at hvis du snakker med noen som tenker på å ta sitt eget liv så må du gjøre noe. Du skal aldri holde på sånne hemmeligheter! Snakk med foreldre, lærer, helsesøster, fastlege eller noen andre som du stoler på. Hvis det står om liv eller helse så må du ringe 113, opplyser han.

6. Ikke ta det personlig om du blir avvist

Romm ved Oslo Universitetssykehus forstår at det er lett å bli lei seg om man blir avvist, men råder til å ikke gi opp av den grunn.

Hun forklarer denne atferden med at mange tror at det er lurt å isolere seg. Et eksempel er å unngå venner fordi personen føler seg ukomfortabel i selskap med andre.

– Sannheten er at det er motsatt. Den som sliter har godt av å være sammen med andre mennesker, selv om man kanskje kan ha behov for å skjerme seg litt fra store arrangementer.

Å miste nettverket sitt er skadelig på flere måter. I ungdomsårene er det sosiale viktig, i denne perioden er venner mange ganger viktigere enn familie.

– Er man student, og bor i en annen by enn familien, er det i mange tilfeller er det gjerne vennene som først oppdager problemet, påpeker psykiateren.

7. Vær ærlig om du trekker deg unna

Psykiater Kristin Lie Romm forstår at det kan være utfordrende å være venn til en som sliter psykisk.

– Jeg tror utfordringen noen ganger virker større enn den er, fordi du kan føle på et veldig ansvar som venn. En del vil derfor oppleve å miste nettverket sitt i perioder hvor de sliter med psyken. Det kan være vanskelig å beholde et godt vennskap, påpeker Romm.

Heller ikke Lorentsson i Mental helse ungdom har problemer med å forstå at det blir så vanskelig at noen ønsker å trekke seg unne når livet for komplisert.

– Det er ikke alle som vet hvordan de skal snakke om, og forholde seg til, psykiske lidelser. Det er selvfølgelig helt greit, men det er fint å være åpen om det, mener han.

• Slik får du bukt med negative tanker