– Depresjon er den vanligste psykiske lidelsen. Den regnes som en av de store folkesykdommene, og kan ramme alle, sier Peder Kjøs, psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi.
Psykolog Peder Kjøs er ansvarlig for gruppeterapien i «Jeg mot meg».
Foto: Karina Jørgensen / NRKPsykologen leder gruppeterapien i den nye TV-serien «Jeg mot meg», der vi får innblikk i de psykiske utfordringene til åtte unge mennesker.
- Les også:
– Jeg tror at depresjon er noe som hører livet til. Hovedgrunnen er at livet, mennesker og verden ikke er perfekt, sier Kjøs.
Kjøs forteller at det finnes mange forskjellige årsaker til at man blir deprimert. Blant annet medisiner med depresjon som bivirkning, genetikk, vanskelige opplevelser og sykdom. Han beskriver deprimerte som tristere eller mer nedfor enn en situasjon burde tilsi.
- Les også:
To kjernesymptomer
Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Tromsø, forklarer at det er stor variasjon i symptomer på depresjon, årsaker til lidelsen og hvilke tiltak som må til for å få det bedre.
– Ved depresjon er de sentrale symptomene senket stemningsleie, mangel på interesse og glede over de fleste aktiviteter, tretthet og mindre energi, sier hun.
– For mange kan depresjon bety at de har et fravær av følelser. De mangler motivasjon, føler seg tom og alt blir meningsløst. Noen beskriver det som å bli kastet ut i verdensrommet eller i en dyp, mørk brønn uten mål og mening, og alt oppleves som vanskelig, sier Wang.
- Les også:
Hun forteller at det er normalt å ha depressive symptomer, men hvis man har klinisk depresjon, er man syk og trenger behandling.
Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, professor i klinisk psykologi.
Foto: Bjørn-Kåre Iversen– Kropp og sjel forteller oss at vi ikke orker mer, og at det er for vanskelig å håndtere det vi sliter med. Det er en måte å reagere på for å komme ut av en vanskelig situasjon, sier Wang.
Hun forteller at depresjon ikke er bra for kroppen, blant annet fordi kroppen er i stress og immunforsvaret kan bli svekket.
Vanskelig å diagnostisere
Ifølge Wang er noen mennesker mer sårbare enn andre, og mer utsatt for depresjon. Likevel kan en stor belastning føre til at de som ikke er sårbare blir deprimerte. De som har hatt depresjon tidligere er 50 prosent mer utsatt for å bli syke igjen.
– Det hender at de som drar til legen ikke vet at de er deprimerte, og kun forteller om noen av symptomene som for eksempel søvnløshet, forteller professoren.
- Les også:
Dessuten hender det at legene ikke stiller de riktige spørsmålene slik at pasienten ikke får fortalt om alle symptomene de har for depresjon. Det kan gjøre at diagnosen ikke blir stilt.
Vil du bedre livskvaliteten din? Få tips fra NRKs lykketest.