Slik påvirket Osama Bin Laden deg

Hopp til innhold

- Selv om det var terror og trusler også før 11. september, var dette hendelsen som for alvor konfronterte reiselivet med internasjonale konflikter og religiøse spenninger.

Det sier reiselivsdirektør Rolf Forsdahl i Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH).

Det var først etter den dagen at de veldig strenge sikkerhetstiltakene på flyplassene ble innført.

- Den måten å overvåke på er et resultat av 11. september, og vi aksepterer det for å leve i en tilsynelatende sikrere verden. Dette vil fortsette selv om Osama bin Laden nå er død, sier han til NRK.no.

Men hjelper det at vi må kaste brusen før vi går gjennom sikkerhetskontrollen?

- Terrorgrupper uten store ressurser ser nok på disse tiltakene som en hindring – og så er det for å trygge oss som reiser. Vi føler oss sikrere, selv om vi blir litt mer slitne og irriterte.

- Men det er klart; nye generasjoner med eksplosive materialer kan man smugle inn på andre måter, sier Forsdahl.

Les også:

Mange frykter terror

En undersøkelse Respons utførte for Aftenposten i fjor viste at nesten halvparten av alle som bor i Norge frykter et terroranslag på norsk jord. 11 prosent svarte endog at de «i stor grad» var redd for et terrorangrep.

Mange er mer redd for terror enn bilulykker, selv om risikoen for å havne i en ulykke er langt større enn sannsynligheten for å bli rammet av et terrorangrep.

Filosofiprofessor Lars Svendsen ved Universitetet i Bergen mener terrorfrykten utnyttes av kommersielle og politiske interesser.

- Hensikten med sikkerhetskontrollen på flyplassene er ikke å holde terrorister unna, men å sluse passasjerene igjennom. Det viktigste er at vi ikke slutter å fly, noe som ville hatt store samfunnsøkonomiske ringvirkninger, sier han til NRK.no.

Svendsen kaller sikkerhetskontrollen et håpløst tiltak som kun har til hensikt å dempe terrorfrykten hos folk flest. Han er overrasket over at så mange nordmenn frykter for å bli rammet en terroraksjon på norsk jord.

- Terrorisme er en ekstremt sjelden dødsårsak, men frykten for den bidrar til en mer generell følelse av utrygghet rundt oss, sier Svendsen til NRK.no

Les også: Halve Norge frykter terrorangrep

- Totalovervåking

Audun Skeidsvoll, forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet, er heller ikke i tvil om at terrorfrykten etter 11. september har endret det norske samfunnet.

- Kanskje i mye større grad enn vi tenker over. Totalovervåking er nå blitt en realitet i Norge, mener han.

- Folk vender seg veldig raskt til nye situasjoner. Grensene for invadering av privatlivene våre er blitt dramatisk endret de siste årene, samtidig som motkreftene som protesterte mot dette er blitt marginalisert.

- Frykten for terror har skapt en helt ny kultur av mistro og mistillit til det norske personvernet. Det er alvorlig, sier Skeidsvoll.

Ifølge ham er det etter 11.september blitt tyngre å føre en offentlig dialog om hva kommersielle aktører kan samle inn av personopplysninger når myndighetene gjør det samme.

- Begge parter lever av personinformasjon som settes sammen til hele historier om enkeltindivider. Fremgangsmåten er langt på vei den samme enten man skal selge en bil eller passe på at vi ikke planlegger terror og annen elendighet.

- Det alvorlige er det store potensialet som nå eksisterer for misbruk av personlige opplysninger hvis det politiske klimaet skulle endre seg, sier Skeidsvoll, som etterlyser mer debatt og åpenhet om dette.

Les også: Stortinget vedtok datalagring

- Paniske beslutninger

Nylig godkjente Stortinget det omstridte Datalagringsdirektivet. Dette åpner for lagring av informasjon om kommunikasjon mellom personer, for eksempel mellom deg og kjæresten din.

- Hvis man på 90-tallet hadde foreslått et direktiv om at posten skulle lagre informasjon om hvor du befant deg når du sendte brev, hvem du sendte til og så videre, hadde nok det blitt sett på som en spøk, sier avdelingsdirektør i Datatilsynet Leif T. Aanensen.

Nå sier Stortinget ja til et lovverk som vil kreve slik registrering av våre elektroniske brev.

- I tillegg kommer tilsvarende for bruk av mobiltelefon, SMS og internett-tilknytning. Det innebærer naturlig nok et inngrep i samtlige nordmenns privatliv, sier Aanensen til NRK.no.

- I lys av det klimaet som har vært de siste ti årene, har nok en del beslutninger vært tatt som vil virke ganske paniske når vi vurderer disse i fremtiden.

- Datatilsynet har hele tiden ment at Datalagringsdirektivets inngripen i folks privatliv ikke er proporsjonalt med den trusselen det skal beskytte oss mot, sier han.

Likevel godtar både de folkevalgte og folk flest overvåkingen direktivet vil innebære, fordi vi er redde.

Les også: Datalagringsdirektivet slaktes i EU-rapport

Trygghet og frykt

Lars Svendsen har skrevet boka «Frykt», som handler om nettopp frykten i det moderne Norge for relativt usannsynlige hendelser, som terrorisme.

- Paradoksalt nok bunner frykten i de trygge livene våre. Vi har aldri hatt det tryggere enn i dag, og får dermed muligheten til å rette oppmerksomheten vår i stadig økende grad mot alle tenkelige og utenkelige farer som aldri kommer til å prege livene våre, sier Svendsen.