Slik kan du hjelpe en alkoholavhengig

– Det er vanskelig å si ifra, men det er utrolig viktig å gjøre det. Hvis du forteller hvordan drikkingen påvirker deg, kan kanskje dette være vekkeren som trengs, sier Kari Randen, daglig leder i Av-og-til.

Kari Lossius, fagdirektør ved Bergensklinikkene, understreker at det ikke finnes enkle svar eller oppskrifter på et så vanskelige tema.

– Erfaringene og opplevelsen med det å være pårørende er så individuelle. For noen kan det være riktig å sette grenser og til og med «kaste» ut familiemedlemmet, mens for andre vil det å holde på kontakten være det eneste riktige, forklarer hun.

I NRK-serien «Forført av spriten» står fem kvinner frem med sitt alkoholproblem.

Her er rådene til deg som vil hjelpe en som misbruker alkohol:

1. Finn noen å snakke med

Lossius vektlegger viktigheten av å ha gode støttespillere i en slik situasjon. Det kan være lurt å finne en samtalepartner som er god til å lytte, og som ikke belærer.

– Det er ikke sikkert at råd som «du bør gå ifra han», «kast han ut», eller «du må lære deg å holde ut» gir mening for pårørende. Den som skal gi råd må prøve å sette seg inn i situasjonen til den pårørende. Først da kan man kanskje forstå hvor vanskelig dette er, sier Lossius.

Hun får støtte av Kjell Magne Håkonsen, psykologspesialist som blant annet jobber med behandling av ruslidelser.

– Ofte har pårørende fått «gode råd» av venner og bekjente. Det kan være lettere for andre å se situasjonen enn for den som selv er pårørende.

Men rådene i terapirommet og det man får av venner kan være forskjellig.

– I behandling gir vi oftest ikke råd, men prøver heller å bevisstgjøre den som pårørende om situasjonen, sier han.

2. Vit at du har stor påvirkningskraft

– Vi vet at pårørende har stor påvirkningskraft og kan gjøre en forskjell for den som ruser seg. Mange pasienter forteller hvor viktige de pårørende er både før under og etter behandling, forteller Lossius ved Bergensklinikkene.

Men husk at det ikke er en oppskrift på hvordan du skal reagere.

– Pårørende bør lytte til sin indre stemme, om den sier «jeg vil ikke se deg før du er rusfri» eller om det føles riktig å invitere vedkommende til å komme hjem, forklarer hun.

Kari Randen forteller at det kan vanskelig å ta opp bekymringen med den som sliter. Både fordi det er ubehagelig, og fordi det er lett at den det gjelder kan føle seg angrepet.

– Da kan en løsning være åpenhet om grunnen til at du sier ifra. Ofte er jo det fordi du er bekymret. Du vil ikke se at den du er glad i har det vondt. Det kan virke formildende i den første konfrontasjonen, forteller hun.

3. Forsøk å skjerme barna

Er du voksen og partneren din har et alkoholproblem, må du skjerme barna så godt du kan.

– Vi vet at barn kan skades av å leve i familier med alvorlige rusproblemer. Du bør planlegge hva du skal gjøre om det blir krise hjemme. Tenk gjennom hva du kan gjøre før jul, påskeferie, 17. mai og sommerferie. Ha en plan b klar, dersom det skulle skjære seg, oppfordrer rusekspert Lossius.

I terapien får pårørende hjelp til å vurdere om de bør gå fra partneren eller ei. Det avgjørende her er ofte hensynet til barna i familien.

– Barn har rett til en oppvekst der de slipper å forholde seg til mors eller fars rusbruk. Barn av rusmisbrukere fører ofte en håpløs kamp for at far eller mor skal prioritere dem fremfor rusen, forteller psykologspesialist Håkonsen.

4. Bryt tausheten

– Jeg tror det er mange som sliter alene. Pårørende har i alle år fortalt oss hvor flaut, leit og skamfullt de opplever at det er å ha et slikt problem i familien. Derfor bruker de også mye krefter på å holde det skjult, sier psykologspesialist og seniorrådgiver Ingjerd Meen Lorvik.

Psykolog Kjell Håkonsen forteller at skam, fortielse og benekting gjerne preger familier der alkoholmisbruk skjer.

– Det er viktig å bryte tausheten og søke hjelp. Vet du om en familie som sliter, er det fint å snakke med de pårørende, og da særlig barna, oppfordrer han.

Også Kari Lossius opplever at alkoholmisbruk er et skambelagt tema. Hun oppfordrer til å bryte tausheten, så du ikke blir gående alene.

– Bruk nettverket ditt og snakk med venner. Er du alene kan det være lett å tro at det er noe galt med din egen strategi og at det er din egen feil at drikkingen ikke opphører, sier Lossius.

5. Vit at det er hjelp å få

– Jeg vil råde pårørende til å snakke om hvordan de har det med noen de stoler på. Dersom de ikke ønsker å snakke med noen de kjenner, er det mulig å ringe ulike hjelpetelefoner, sier Lorvik.

Lossius ved Bergensklinikkene forsikrer om at det er hjelp å få, om du tar kontakt med fastlegen, ulike pårørendeforeninger og behandlingsapparatet.

– Det er lett å føle seg alene i situasjonen om nære pårørende sliter. Da kan det være nyttig å ta kontakt med andre for å dele vonde følelser og få hjelp og støtte. Rustelefonen kan hjelpe deg å finne et hjelpetilbud i nærheten av der du bor, sier Lossius.

6. Ta praten når dere er edru

Selv om du fort kan bli fristet til å ta konfrontasjonen når du er i situasjonen det gjelder, er det aldri en god idé når det gjelder alkohol.

– Alkoholen forsterker følelsene, og når følelsene er negativt ladet vil samtalen fort kunne gå fra konstruktiv til konfliktfylt. Er dere begge edru og har situasjonen litt på avstand er det lettere å ta en konstruktiv prat og bevare en god relasjon i etterkant, tipser Kari Randen.

Hun råder pårørende til å fortelle om hva drikkingen betyr for familien. Mange trenger å få øynene opp for hvordan misbruket påvirker omgivelsene.

– Blir du lei deg, skuffet eller flau? Vær åpen om hvordan din hverdag preges av drikkingen, sier Randen.

• Tegnene på at du drikker for mye

7. Husk at det tar tid å forandre seg

– Det tar tid å endre på en avhengighet og det er vanskelig. Det handler ikke om dårlig moral, men at rusmidler påvirker belønningssenteret i hjernen. Dette gjør at det er vanskelig å slutte og at de som har sluttet får tilbakefall, sier Lossius ved Bergensklinikkene.

Randen i Av-og-til legger til at endring kun kommer til å skje dersom personen det gjelder selv ønsker å endre sine drikkevaner, og at vedkommende selv ønsker å oppsøke hjelp.

– Pårørende kan forsøke å være en støtte, og være tydelige på hva du mener om drikkingen og hvilken endring du ønsker, avslutter Randen.

8. Ta hensyn til deg selv

Det å leve med en som er avhengig av alkohol har store konsekvenser for pårørende. For en alkoholiker blir gjerne hensynet til barn og partner, underordnet trangen til rus.

– Det som er gjennomgående når pårørende kommer til psykolog, er at de har holdt ut lenge med en vanskelig situasjon. De forsøker å stå i det, og det å være pårørende blir i seg selv en lidelse, påpeker Håkonsen.

Kari Lossius oppfordrer pårørende til å ta hensyn til seg selv i denne vanskelige situasjonen.

– Husk at du ikke kan ta ansvar for at den du er glad i ruser seg. Ikke gå på akkord med deg selv, og stol på at valgene du tar er riktige. Kjenn på dine egne grenser, råder hun.

Kari Randen legger til at pårørende gjerne føler skyld for problemene.

– Ikke gjør det! Det er kun den som drikker for mye som må til syvende og sist må stå til ansvar for sitt alkoholproblem, avslutter hun.

• Slik får du bukt med negative tanker