Fagfolk anslår at et bad som er 20-30 år gammelt bør renoveres innen nærmeste fremtid. Dette gjelder særlig for bad som er bygget før 1994 da våtromsnormen ble innført, sier Lars-Erik Fiskum.
Foto: SintefLevetiden på et bad er avhengig av hvordan det er bygget, hvor mange som har benyttet badet og hvor stor vannpåkjenningen har vært, sier Lars-Erik Fiskum på "Vannskadekontoret ved SINTEF byggforsk".
Våtromsnormen og er en frivillig bransjenorm, om hvorledes våtrom best skal bygges for å
Det er huseierne selv som må sørge for at arbeidet blir utført i henhold til normen.
Kostbart bad
Badet er det dyreste rommet å renovere og kostnadene kan fort beløpe seg til 30.000 kroner pr kvadratmeter.
– Man må nok regne med et sted mellom 150.000 og 200.000 kroner noe avhengig av størrelse naturligvis, sier Kristian Owren ved Informasjonskontoret for farge og interiør til NRK.no.
Oppussing "light" kan være et rimelig alternativ til total renovering av badet.
Stor vannpåkjenning
Du kan bruke all slags maling på bad, men våtromsmaling er å foretrekke, sier Kristian Owren
Foto: IfiPå 80-tallet kastet folk ut både dusjkabinett og badekar og bygget seg dusjnisjer.
Når en stor familie overtar boligen til en enslig og eldre, og familien skal dusje opptil to ganger om dagen, blir vannpåkjenningen for stor for et 80-tallsbad.
Ifølge takstmann Ulf Thore Hebjerk kan det derfor være lurt å beholde dusjkabinettet.
– Et slikt bad kan holde lenge, og det er liten tvil om at bad der det har vært dusjet i badekar eller kabinett har tålt tiden langt bedre, sier han til NRK.no.
Et dusjkabinett er en forsikring mot vannskader
– Dette forutsetter riktignok at overgangen mellom gulvmembran og sluket er tett, slik at vannet ikke siver inn i konstruksjonen rundt sluket, sier Lars-Erik Fiskum.
Han understreker at det er svært viktig å rense sluket ettersom det er badets svakeste punkt ved bruk av kabinett.
Fiskum kan fortelle at vannskadene på baderom har økt de siste årene, til tross for kravene i våtromsnormen.
Noe av årsaken til dette er som tidligere nevnt stadig større bruk av vann.
Hverken fliser eller fuger er skikkelig vanntett når vannpåkjenningen blir for stor.
Nytt bad for 15.000 kroner
Et dusjkabinett kan man få fra 5000 kroner og oppover.
Det vil i tillegg påløpe en rørleggerregning på om lag 5000 kroner for montering og vanntilkopling.
– Dersom man velger å male badet går dette bra. Det viktigste er at vegger vaskes skikkelig med kraftvask eller tilsvarende og eventuelt grunner slik at malingen hefter. Bruk maling som passer til underlaget det skal males på. Gode tips til valg av produkt få du der du kjøper maling sier Kristian Owren ved Informasjonskontoret for farge og interiør.
Maling, vaskepreparater, hansker, pensler og dekkplast vil man kunne få for rundt 1000 kroner.
– Dersom du vil investere i nye håndklær, noen hyller eller nye knotter til baderomsinnredningen har man fått et nytt og fuktsikkert bad til om lag 15.000 kroner ved bruk av dusjkabinett, sier Owren.
Baderomspanel billigere enn fliser
Nordmenn velger i stadig større utstrekning baderomspanel i stedet for fliser når de pusser opp eller bygger nytt bad.
– Salget av baderomspanel eller såkalte våtromsplater har økt med 46 prosent i år, forteller Pål Berge Hansen hos Byggmaker Aasland i Skien.
– Panelene er ikke slik vi kjenner dem fra 80-tallet der de i hovedsak var i ulike varianter av marmorimitasjon. Produktutvikling har vært stor både med hensyn til design og funksjon. Prismessig blir det langt billigere enn et flislagt bad, forteller Hansen.
Tidligere har panelene stort sett vært brukt i offentlige bygninger, restauranter og kontorer. Panelene er våtromsgodkjent og kan settes opp uten underliggende membran, ettersom de er helt tette. Sintef har per i dag godkjent to produsenter etter våtromsnormen, Fibo-Trespo og Alloc.
– Fordelen med disse platene er faktisk at selve tettesjiktet er synlig slik at det er lettere å oppdage skader, sier Fiskum.
Vannskadekontoret har derfor ingen betenkeligheter ved bruk av baderomspaneler.
