I dag går det mye i hvite vegger, og de fleste hjem enten har, eller tenker på å kjøpe seg en flatskjerm til stua.
Stasjonær pc eller laptop har familiene ofte flere av, og fasttelefonen er delvis danket ut av mobilen.
Men hvordan så stuene ut for 50 år siden?
Les også: Heksesot ødelegger nye boliger
60-tallet
På 60-tallet var stuen preget av enkle, rette linjer og treverk.
- Det var stramt, og ikke så komfortabelt. Sofaene innbød ikke til at man skulle legge seg ned for å slappe av. Det var en mye strammere stil enn vi har i dag, sier Camilla Gjerset, trend- og hjemmeinnredningsspesialist på Ikea.
Det var ofte mange farger i samme rom, som oransje, grønt og brunt. Rommene var ganske funksjonelle.
- I stuen var det gjerne plass til både sofagruppe, spiseplass, bokhyller, seksjon med plass til tv og radio, og en hylle til koppestell. Også Ikea tenkte veldig funksjonelt allerede da, forteller hun.
Det var også en del falskt treverk, respateks, glatte overflater og store, tunge møbler.
- Mot slutten av 60-tallet kom det mye skinn og skai, og gjerne store sofaer i sort eller brunt. Rislampen ble vanlig og godstolen kom.
Lite penger på bad
I dag er badet noe av det dyreste vi pusser opp, men på 60-tallet la man ikke ned mye penger i det rommet.
- Det var ikke fliser på badet, men et slags plastbelegg. Rommet var enkelt og lite, med hvitt toalett og vask, sier Gjerset.
Kjøkkenet var ofte innebygd, med skap som gikk i ett med fargen på veggene.
- Skapdørene var skyvedører som gikk på skrå ut fra veggen. Rommet var funksjonelt og enkelt.
Ta testen: Hvor helsefarlig er hjemmet ditt?
70-tallet
Her kom kordfløyelen, fargene og mønstrene.
- Stilen ble nå litt mer moderne, og den var ikke så stram som tiåret før. Fargene gikk i grønt, oransje og brunt, med mønstre som var enten blomstrete eller stripete, forklarer innredningsspesialisten.
Sofaen ble mer behagelig å sitte i, og det var gjerne mønster også i tekstilene.
- Innmaten i sofaen var mykere og komforten var viktig. Modulsofaen kom, det var vanlig bygge sammen og sette stoler og sofaene inntil hverandre, legger hun til.
- Det var en naturfagperiode med mye brukskunst og plast overalt. Gulvene var gjerne i vinylbelegg, og selvfølgelig blomstrete, opplyser Astrid Rosland, interiørarkitekt og lysrådgiver.
Veggene var tapetsert i sterke farger med mønster. Stresslessen kom på markedet og den brune i skinn fantes i mange hjem.
- På kjøkkenet var det hvite over- og underskap og alt var hvitt. Noen hadde en stripe med plater som så ut som et mørkere og mer eksklusivt trevert enten øverst eller nederst på skapene. Noen brukte også selvklebende dekorfolie, som egentlig var kontaktpapir som skulle imitere det mørke treverket, legger Rosland til.
Pizzaen kom til Norge på 70-tallet, og det runde serveringsbrettet i flettet kurv var vanlig å se på kjøkkenbordet.
- På badet var det fremdeles ikke fliser, men belegg på gulvet. Det var også epoxybelegg, gjerne gult med sorte prikker og glitter på gulvene, sier hun.
Furuen kommer
- Det som var ganske kult på 70-tallet var liggesofaen i jeansstoff. Knallgult var en farge som ble mye brukt, sammen med tapetserte vegger. Det var ikke uvanlig å ha vegg til vegg-teppe i samme farge som den tapetserte veggen, sier Gjerset.
Planter som bregner og jokkapalmen snek seg også inn i de mange hjem.
- På slutten av dette tiåret begynner furutiden. Gjerne den blanke, lakkerte furuen. Sammen med stripete tapet, settehyllen, korktavlen og rullegardin i bambus var det mye furu, forteller hun videre.
Det ble også litt fokus på større bad mot slutten av 70-tallet. Man la litt mer penger ned i baderommet, flisene begynte så vidt å komme, gjerne med mønster.
Les også: Hus billigere enn garasjeplass
80-tallet
Nå gikk furuen over til å være litt mer luta. Det var mye stripete i rødt og hvitt.
- Det ble mye pastellfarger sammen med det hvite. Alt det brune ble malt hvitt, fra vinduskarmer til bokhyller. Alle blomstene forsvant, men tapetet var der fremdeles, sier Rosland.
Strien på veggene ble malt hvit, og det ble vanlig med vegg til vegg-teppe i beige, lyseblå eller rosa.
- Det var furu på badet, furuknotter på skapene og speil med fururammer, sammen med marmorerte plater, sier Gjerset.
Toalettet, vasken og badekaret var i farger som rødt, sennepsgult eller grønt, og det kom mer fliser med motiv.
- Gjerne mer enn en type mønstre på baderomsflisene. Det ble større bad, og man la generelt mer penger i badet, legger hun til.
Også kjøkkenet var preget av de samme fargene på inventaret.
- Kjøkkenet var hvitt med treimitasjon, gjerne heltre i furu eller eik. Mange hadde kjøleskap i grønt, rødt og sennepsgult. Oppvaskmaskinen kom og ble vanlig, og hvem husker ikke brusmaskinen?, spør Rosland.
90-tallet
Furukjøkkenet får nå malte fronter, og det er helt slutt på alt det hvite. Plastikkhåndtakene ble erstattet med furuhåndtak, og mikrobølgeovnen kom på plass i de fleste hjem.
- Mange reiste rundt, og tok med fremmede kulturer. På benkene stod vinhyller og oppskriftskort på mat fra andre kulturer. Man ble litt kontinental. Kokeøya kom på kjøkkenet, sier Rosland.
- Det var skinn, glinsende mørkt treverk i kirsebær eller mahogny, og de fleste hadde farger som mørkegrønt, bergunderrødt eller okergult i stuen. Det var lutede møbler og en litt overdådig amerikansk stil, sier hjemmeinnredningsspesialisten.
Mot slutten av 90-tallet ble det mer vanlig at mannen var på kjøkkenet, og sammen med ham kom også masse utstyr som frem til nå bare hadde vært vanlig på et hotell eller restaurantkjøkken.
- Møblene ble enklere og minimalistiske med lite polstring. Man skulle kunne se formen og skjønnheten i møblene. Alt var enklere, og mye var påvirket av teknologien. Datamaskinen kom, og dro med seg datamøbler, forteller Rosland.
- Mot slutten av dette tiåret var det beisede flater på møblene, lysere sofaer som var ensfargede og heller mønster på annet tekstil som gardiner og tepper, legger Gjerset til.
Se videoen av tapethuset:
Ta vår boligquiz:
