Mattilsynet har i en ny rapport konkludert med at den økte innførselen av utenlandske hunder til Norge utgjør en klar risiko for både dyre- og folkehelsen. De ber nå om 13 millioner kroner i ekstra midler fra Landbruks- og matdepartementet for å sette i gang en rekke tiltak.
Tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet uttrykker stor bekymring for situasjonen, og sier at den økte importen av hunder kan medføre smittefare for både mennesker og dyr.
- Les også:
- Les også:
Skader indre organer
Hun er mest redd for at rabies og revens dvergbendelorm skal komme til landet. Førstnevnte lidelse kan være dødelig om den oppdages for sent. Revens dvergbendelorm er en parasitt som er påvist i flere av våre naboland, og som kan føre til alvorlig skade også på mennesker.
Parasitten kapsler seg inn og vokser som en svulst i menneskekroppen, og den kan spre seg til andre organer. Mennesker som er angrepet merker sjelden symptomer før parasitten har gjort stor skade på indre organer.
Landsverk frykter også en rekke andre parasitter og bakterie- og virussykdommer som vi hittil ikke har hatt i Norge, og som Mattilsynet frykter kan bli importert sammen med disse hundene.
Allerede har importerte gatehunder tatt med seg nye parasitter til Norge, blant annet tungeorm og brun hundeflått.
– Vi forstår at det er med god vilje at man vil hjelpe utenlandske gatehunder. Men det beste er å hjelpe de hundene der de er, og vi advarer på det sterkeste mot å ta dem inn til landet, sier tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet.
Foto: Anders Brekke / NRK- Les også:
- Les også:
Økt grensekontroll mot Sverige
Tilsynet skriver i sin rapport at smittesituasjonen for dyr og folk vil forverres de neste åra dersom det ikke gjennomføres effektive tiltak. En slik utvikling bør forebygges best mulig fordi en forverret sykdomssituasjon er vanskelig å snu.
Mattilsynets arbeidsgruppe foreslår følgende tiltak:
- Økt kontroll på grenseovergangene
- Mer tilstedeværelse og overvåkning på nettet
- Jobbe for å endre EUs regelverk og forvalte det eksisterende så strengt som man kan
- Økt samarbeid med andre lands myndigheter
- Mer opplæring av Mattilsynet og Tollvesenet, samt informasjonstiltak
- Flere undersøkelser for å kartlegge sykdomssituasjonen
De ønsker også strengere betingelser for innførsel av dyr fra Sverige, i og med at vårt naboland har en mindre streng praksis enn Norge når det gjelder å tillate innførsel av uvaksinerte valper fra andre land. Man kan derfor føre dyr inn til Norge via Sverige som ikke tillates innført direkte til Norge.
Mattilsynet ønsker også økt stikkprøvekontroll ved grenseovergangene til Sverige. De viser til at Sverige fungerer som transittland for langt de fleste av de hundene som smugles inn til Norge.
I tillegg vil de ha en slutt på at uvaksinerte valper på under tre måneder kan innføres fra rabiesfrie EØS-stater.
Smugling av hunder til Norge har økt kraftig i omfang de siste årene. Flest hunder kommer fra Polen, Russland, Tsjekkia, Latvia, Litauen og Latvia. Hundene på bildet er fra Romania.
Foto: Vadim Ghirda / ApSom EØS-land er Norge underlagt bindende internasjonale regelverk som begrenser handlingsrommet. Men Landsverk mener de har handlingsrom for å gjennomføre tiltakene de foreslår.
- Vi må gjøre det vi kan for å stoppe denne utviklingen, med de midlene vi har til rådighet. Denne rapporten viser tydelig alvoret i situasjonen, sier hun.
Forslag til nye regler rundt ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr er nå til behandling i Europarådet og Europaparlamentet.
- Les også:
- Les også:
Vil ikke love penger
Men Landbruks- og matdepartementet kan ikke uten videre love at de vrenger lommeboka til dette formålet. I en e-post til NRK skriver de at de ikke kan kommentere pågående budsjettprosesser, men at generelt må Mattilsynet klare seg med de pengene de har fått over budsjettet.
De skriver at departementet tidligere har uttrykt bekymring, spesielt for den økende innførselen av gatehunder fra Øst-Europa, og at Mattilsynet allerede har iverksatt en del tiltak for å redusere smitterisiko i forbindelse med slik innførsel.
- Les også:
- Les også:
Økt innføring av hunder
Bakgrunnen for Mattilsynets økte bekymringer, er at innførselen av hunder til landet har sjudoblet seg siden 2005. I 2012 ble over 7500 hunder ført inn (gjelder også hunder som ble gjeninnført) i landet bare på Gardermoen. Vårt høye prisnivå er med på å gjøre import og salg av hunder til en lukrativ forretningsvei her til lands.
I tillegg har smugling av hunder til Norge økt kraftig i omfang de siste årene. Flest hunder kommer fra Polen, Russland, Tsjekkia, Latvia, Litauen og Latvia.
Det er vanlig at salg annonseres over internett. Svært mange av gatehund-aktørene benytter seg av Facebook, hvor de med ulike virkemidler ber om private donasjoner, og legger ut bilder av hunder tilgjengelig for «adopsjon».
- Les også: – Vi føler oss uthengt
Spesielt er Mattilsynet bekymret for importen av gatehunder. Landsverk sier at det medfører spesielt stor risiko å importere utenlandske gatehunder, fordi det er mye større risiko for at de har blitt utsatt for parasitter og sykdom.
– Vi forstår at det er med god vilje at man vil hjelpe utenlandske gatehunder. Men det beste er å hjelpe de hundene der de er, og vi advarer på det sterkeste mot å ta dem inn til landet. Det handler om å ta et samfunnsansvar og unngå den betydelige risikoen det kan føre med seg. Man må heve blikket, sier Landsverk.
– Ikke i tråd med intensjonene
Landsverk er kritisk til regelverket vi har i dag for å ta inn hunder, og mener det er mulig å bedrive en form for kommersiell import som er helt på grensen av å være lovlig.
– Regelverket er ikke i tråd med intensjonene, som var at det skulle bli lettere å ha med hunden på ferie. Og det ville vært forumlert helt annerledes dersom det var skrevet for å unngå import av gatehunder, sier hun.
For ikke-kommersiell innførsel av 5 eller færre hunder til Norge gjelder i dag at dyrene skal være identifisert og vaksinert mot rabies. Hunder skal være behandlet mot revens dvergbendelorm, og det skal framlegges dokumentasjon i form av pass eller helsesertifikat. Dyr og dokumenter skal fremstilles for offentlig grensekontroll.
