Mattilsynet og Veterinærinstituttet slapp tirsdag en bekymringsmelding om at en hund adoptert fra Romania til kan ha fått påvist såkalt CTVT, eller smittsom venerisk tumor hos hund. Sykdommen ble også påvist i Sverige i 2008, hos en hund importert fra det samme landet.
Mistanken bunner i et debattinnlegg på Facebook, der en importør forteller om at en adoptert gatehund er blitt behandlet for sykdommen. Utover det har ikke myndighetene gått videre inn i saken.
CTVT er en type kreft som ifølge Mattilsynet smitter lett gjennom parring og helt normal omgang med smittede hunder. Sykdommen er ikke dødelig, men vil medføre lang behandlingstid med cellegift for hundene som utvikler sykdommen. Det er svært ubehagelig for hunden, og vil være dyrt for eieren.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Det er alvorlig dersom denne sykdommen spres, fordi den åpenbart vil føre til problemer, ikke minst ved avl, sier forsker Arve Lund ved Veterinærinstituttet til NRK.no.
Sykdommen kan være svært vanskelig å påvise, fordi diagnose stilles først når hunden har fått synlige symptomer, det vil si tydelige svulster i kjønnsorganene. De første månedene etter smitte vil hunden bare ha små celleforandringer, og det går ikke å påvise denne kreftformen med blodprøver.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Kan måtte kreve kjønnskontroll
Det er usikkert hvor lang det tar fra hunden blir smittet til den kan smitte andre hunder. Ifølge Mattilsynet vil små symptomer dukke opp etter 10-20 dager. Norske veterinærer har liten erfaring med å behandle denne sykdommen, ettersom den så langt ikke har vært påvist i Norge.
Lund frykter sykdommen vil få fotfeste i Norge, og Veterinærinstituttet vil trolig måtte anbefale flere forebyggende tiltak for å stoppe en eventuell spredning.
– Det er ikke noen sykdom som er livstruende for hund, men den kan by på ubehag og være alvorlig. Det er åpenbart at en da må innføre en obligatorisk kontroll av kjønnsorganene på hunder som skal brukes i avl. Med en slik intimkontakt som parring er, tipper jeg at denne sykdommen kan spres fort, sier han.
NRK-programmet Schrødingers katt viste i januar et innslag fra Tasmania, der tasmanske djevlehunder står i fare for å bli utrydningstruet på grunn av en liknende smittsom krefttype.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Mange utfordringer etter EU-direktiv
NRK.no har i en rekke artikler fortalt om kjæledyrdirektivet – en EU-forordning som skal sikre at EUs borgere skal kunne reise fritt rundt i EØS-området sammen med sine kjæledyr. Norge implementerte direktivet 1. januar i fjor, noe som har ført til en rekke utfordringer for norske veterinærmyndigheter.
NRK.no har tidligere skrevet om den store sykdomsrisikoen ved import av hunder fra land i Øst- og Sør-Europa. De siste årene har sett en økt bevissthet rundt forholdene gatehunder i disse landene lever under, noe som har fått nordmenn til å adoptere og importere disse gatehundene.
Veterinærpraksisen i disse landene har i svært mange tilfeller vært sviktende, og Norge har importert en rekke hunder med ukjent sykdomshistorie og mange sykdommer og parasitter vi ikke tidligere har sett her i landet.
Veterinærinstituttet ba i fjor disse adoptørene om å la sine hunder testes på statens regning, og resultatet var svært nedslående. Om lag en tredel hadde antistoffer mot to i Norge ukjente bakterier, og over halvparten hadde for dårlig vaksine mot rabies.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Kan ikke forsikre oss mot dette
Stadig dukker nye sykdomstrusler opp. CTVT er den siste i rekken, som fort kan bli lenger i framtiden.
– Dette er ikke noe vi kan forsikre oss mot. Dette er en vanlig forekommende sykdom i landene vi ser hunder kommer fra, sier seniorrådgiver og veterinær Ole-Herman Tronerud i Mattilsynet.
– Hvordan kan man oppdage denne sykdommen?
– Etablert sykdomsbilde ville kunne oppdages ved en klinisk undersøkelse av dyrene. Hadde vi hatt det på noen av dyrene som kom inn i Norge, ville det vært meldt inn til oss, sier han.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Utenlandske veterinærer mangler kunnskap om norske forhold
Ikke alle dyr som adopteres til Norge får en full klinisk undersøkelse hos veterinær. NRK.no besøkte veterinæren for en av de største rumenske organisasjonene som sender hunder til Norge.
Han bekreftet at undersøkelsen av dyrene som oftest begrenset seg undersøkelse av tisseprøver foretatt av assistenter uten veterinærfaglig bakgrunn.
Romania og andre land sørøstover i Europa er vant med en helt annen sykdomsflora enn Norge. Veterinærer i dette landet mangler derfor som oftest kunnskap om hvilke sykdommer Norge så langt har vært skånet fra.
– Denne smittsomme kreften er er noe vi vil se mer av så lenge vi importerer hunder fra høyrisikoland, på lik linje med alle de andre sykdommene vi har påvist. Så lenge vi har den kjæledyrforordningen fra EU, kan vi ikke stille krav om at hundene skal ta en prøve på noen av disse sykdommene, sier Tronerud.
Mattilsynet ber nå veterinærer som får inn tidligere gatehunder om å være obs på denne sykdommen.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
