Disse sykdommene kan komme til Norge

Mattilsynet har tatt prøver av seksti importerte hunder fra Romania i år. Over halvparten hadde dårlig rabiesvaksine. 30 prosent hadde tegn til livsfarlig nyresvikt-bakterie.

Sykdommer vi kan få til Norge

Disse sykdommene kan komme til Norge. Til venstre babesia-bakterien, som er funnet hos fire av 39 testede hunder, til høyre leptospira-bakterien, som er funnet på 30 prosent, 12 av 41 testede hunder. I tillegg hadde fler enn halvparten for lave verdier for antistoffer mot rabies. Alle tre sykdommene er farlige for mennesker.

Foto: Centers for Disease Control and Prevention, USA

Mattilsynet tok tidligere i år ut en rekke blod- og avføringsprøver fra hunder på vei inn til Norge, fordi hundene kan bringe nye og uønskede sykdommer inn i landet.

NRK.no har i en rekke tidligere artikler fortalt om sykdomsproblemer ved en utstrakt import av gatehunder fra Romania, men det har så langt vært bare vært stor risiko, men få håndfaste bevis for at hundene faktisk bærer smitte.

I forrige uke ble testresultatene sluppet av Veterinærinstituttet. Det er dyster lesning, om man er opptatt av norsk dyrehelse.

  • Åtte av 60 hunder skilte ut egg fra piskeorm og fire av 60 egg av hakeorm.
  • Hjerteorm ble påvist i blodprøver fra to av 39 prøver.
  • Tolv av 41 hunder hadde antistoffer i blod mot bakterien Leptospira.
  • Fire av 39 hunder hadde antistoffer mot den encellede parasitten Babesia.
  • Vel halvparten av hundene hadde for lavt nivå av antistoffer etter vaksinasjon mot rabies.

– Resultatene av prøvene er urovekkende. Dette understreker den advarselen vi har kommet med tidligere, at det å ta med seg gatehunder fra Øst-Europa innebærer en risiko, sier Solfrid Åmdal, seksjonssjef i seksjon for landdyr- og dyrehelsepersonell i Mattilsynet.

– Hjelp hundene der de er

Det siste halve året har Mattilsynet vært spesielt obs på smitterisikoen fra hunder som er kommet inn fra andre land, spesielt fra Romania.

– Dette er en god illustrasjon på hvorfor vi har strenge regler for innføring av hunder til Norge, og at selv et strengt regelverk ikke er noen garanti for at smitte kommer inn. Disse hundene kan jo være lovlig innført i Norge. Det beste vern mot smitte er å ikke ta med seg slike hunder til Norge i det hele tatt, men å hjelpe hundene der de er, sier hun.

Sykdommer som leptospirose og babesiose har tidligere blitt beskrevet over flere artikler på NRK.no, farlige sykdommer som blant annet kan føre til nyresvikt og død hos hunder. Leptospirose er i tillegg en såkalt zoonose, det vil si at den kan overføres til mennesker, og den kan også der være livsfarlig.

Babesia-bakterien har riktignok små sjanser for spredning i Norge. Den krever en helt spesiell flåttart for å kunne overføres mellom hunder, og denne flåtten er bare unntaksvis påvist i Norge.

Kan smitte gjennom vann

Derimot vil leptospirene kunne overleve i norsk miljø. 30 prosent av hundene som ble testet, hadde antistoffer mot bakterien i blodet. Det trenger ikke bety at hunden er syk, men ifølge veterinærinstituttet kan denne bakterien periodevis skilles ut i urin.

Dersom bakterieholdig urin forurenser vann, vil bakterien kunne smitte både andre hunder og mennesker som kommer i kontakt med vannet. Den vil kunne behandles med antibiotika, men sykdommen er farlig om den ikke behandles.

Begge disse sykdommene kan behandles, men hundene kan være smittebærere, selv om de er friske. Og når eventuell sykdom hos andre dyr eller mennesker oppstår, vil det kunne være vanskelig for en lege eller veterinær å stille en diagnose, ettersom dette er sykdommer vi ikke har i landet.

Ikke overrasket

Forsker Arve Lund ved Veterinærinstituttet er ikke overrasket over funnene.

– Det bekrefter mistanken om at hundene ikke er så godt forsynt med vaksiner. Det betyr at det ikke er gjort det som kan gjøres i avsenderlandet, sier Lund til NRK.no.

Veterinærinstituttet slapp tidligere i år en risikovurdering, som antydet at vi kunne vente oss en større smitterisiko som følge av importen av rumenske hunder. Mens mange av adoptørene NRK.no har snakket med, framhever at deres hunder er godt tatt hånd i Romania, før avreise til Norge, viser tallene det motsatte.

Likevel er det ikke disse testene som bekymrer mest. Halvparten av hundene som ble testet, hadde lavere verdier av antistoffer mot rabies, enn hva som er anbefalt av WHO og OIE. Hundene kommer fra Romania, der rabies ikke er uvanlig.

Tviler på at hundene har blitt vaksinert

Veterinærinstituttet fant flere hunder med så lave antistoffverdier at forskerne fant grunn til å sette spørsmålstegn til om hundene i det hele tatt var vaksinert. Det vil til enhver tid være et fåtall hunder som av forskjellige årsaker ikke tar til seg en rabiesvaksine, men disse tallene er grunn til stor bekymring.

– Vi er overrasket over at så mange hunder ikke hadde nådd denne grenseverdien. Flere av hundene hadde så lave verdier at vi lurte på om de i det hele tatt er vaksinert, sier Lund.

– Hva er det dere frykter?

– I de tilfellene hvor hunder ikke reagerer tilfredsstillende på vaksine, eller ikke er vaksinert, og de kommer fra et land med rabiessmitte, kan vi ikke se bort fra at de kan bringe rabies inn i landet, sier han.

– Alt er ikke som det skal være?

– Vi foreslår at hunder blir vaksinert to ganger, første gang de vaksineres mot rabies. Da kan man øke andelen av hunder som når grenseverdiene, sier han.

Fram til januar 2012 var det et krav om at hunder som skulle inn i landet måtte være utstyrt med blodprøveresultater som viste at antistoffverdien, eller titren, var høy nok til å garantere at hunden var immun mot rabies.

Kan ikke lenger kreve blodprøve

Etter nyttår trådte et nytt EU-direktiv inn i Norge, et direktiv som medførte at Mattilsynet ikke lenger kan kreve denne blodprøven fra hunder som skal inn i landet. Nå skal det være tilstrekkelig at hunder er vaksinert tre uker før avreise, og at vaksinen er ført inn i hundens pass.

– Testen ble fjernet fra kravet, men i og med at så mange hunder ligger under, mener vi at det kan være grunnlag for å be om at kennelen som sender hunder hit og til andre land, tar den blodprøven selv, sier han.

– Det er ikke noe Mattilsynet kan pålegge hundeeierne?

– EUs regelverk gjelder også for Norge. Mattilsynet kan ikke gjøre noe, på grunn av disse reglene. Men de kan råde hundeeierne til å gjøre det, så kan de selv velge om de vil, sier Lund.

Vil boikotte prøvetakingen

Men det er mange hundeeiere som har reagert på NRKs og Mattilsynet framstilling av denne saken. Fortsatt er det mange som velger ikke å tro på risikovurderingene fra Veterinærinstituttet.

Sammen med Mattilsynet ba de tidligere i år om at hundeeiere med hunder fra Romania tok en tur til dyrlegen for å ta blodprøver, som skulle dekkes av myndighetene. Mattilsynet satte et tak på 150 hunder, men så langt har bare 60 prøver blitt levert inn.

Så sent som i forrige uke, da Veterinærinstituttet la fram resultatet av disse prøvene, ble Lund oppringt av hundeeiere som ville gjøre ham oppmerksom på at de ville boikotte prøvetakingen.

– Mattilsynet vil dekke 150 prøver, men vi har ikke engang kommet halvveis. De får fram til nyttår dekket utgiftene til laboratorieanalysene. Resultatene vil gi veiledning om eventuell behandling av hunden hvis den bærer på smittesroffe, sier Lund.

– Dersom det mot formodning skulle være mistanke om rabies, er det viktig at det blir tatt alvorlig, og da må man eventuelt isolere hunden for å hindre at smitten overføres til andre dyr eller menneske ved bitt.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)