Sitronkaka ser like fin ut etter 16 år

Hopp til innhold

– Det er skremmende, vet du. Det må være tilsatt noe svineri, for det du baker sjøl kan jo ikke ligge mange dagene før det begynner å mugne, sier Berit Andersen til NRK.no.

Sammen med mannen Harald Nilsen driver hun et småbruk i Eidsvoll. NRK kom på kaffebesøk for å se nærmere på sitronkaka.

– Vi har tatt vare på den for å se hva som ville skje, forteller Harald.

For sitronkaka har utløpsdato 230399! Altså for over 16 år siden.

Harald er bekymra for konsekvensene det kan få for helsa at vi får i oss så mange tilsetningsstoffer.

– Det kunne vært interessant å vite hva vi egentlig dytter i oss for noe, sier kakeeieren.

Matforsker smaker på kaka

NRK tar med den gamle kaka til matforsker Trygve Eklund.

– Det er sorbinsyre og propionsyre som er konserveringsmidlene her. Dette er effektive midler mot mugg og bakterier, sier mateksperten.

Mikroorganismene i kaka ble drept under stekingen, men om noen skulle ha overlevd ville de så dø av vannmangel, forklarer Eklund. Stabilisatoren som er tilsatt hindrer mikroorganismene tilgang til vannet i kaka.

– Jeg ville ikke vært redd for å spise den, sier Eklund.

Konserveringsmidlene i kaka frykter eksperten heller ikke.

– De er helt ufarlige for alle som ikke har allergi mot stoffene.

Men hvor langt vil matforskeren gå for å illustrere sitt poeng? I videoen under smaker han på den 16 år gamle kaka:

(Foto/red.: Karen B. Sveen)

– Vet ikke hvor mye propionsyre vi får i oss

– Konserveringsmidler hemmer veksten av bakterier, og det er klart de påvirker tarmfloraen. Men hvordan, det vet vi for lite om, sier Tore Midtvedt, professor emeritus ved Karolinska instituttet i Stockholm.

Midtveit arrangerte tidligere i år en konferanse med ny forskning på tarmfloraen– deriblant en studie hvor propionsyre framprovoserte autismelignende symptomer hos rotter.

– Selv om det er grenser for hvor mye propionsyre hvert produkt kan inneholde, vet vi ikke hvor store mengder vi får i oss totalt, forteller Midtvedt.

Kaka produseres ikke lenger

Firmaet Baxt kjøpte Berthas i 2014, siden har ikke sitronkaka vært i produksjon.

– Jeg kjenner ikke til oppskriften fra 1999. Men jeg forsikrer at Baxt forholder seg til enhver tid gjeldende regelverk for bruk av tilsetningsstoffer, uttaler kvalitetssjef i Baxt, Kjersti Solhaug, til NRK.no.

Mattilsynet sier også at propionsyre er godkjent til denne bruken.

– Propionsyre og saltene av propionsyre er godkjent brukt i en rekke næringsmidler, og antas å ikke medføre noen helsemessig risiko, sier Cecilie Svenning i Mattilsynet.

Vanlige konserveringsmidler

Benzosyre og benzonater: Benzosyre finnes naturlig i tyttebær og blåbær og mange frukter. I sur mat hemmer den vekst av gjær og bakterier. Brukes i syltetøy, fiskeprodukter og drikkevarer. Eksempler er (E210) benzozyre,natriumbenzoat (E 211), og etylparahydroksybenzoat (E 214). I for store mengder kan benzosyre være skadelig for små barn, fordi den binder seg til en av kroppens aminosyrer(glycin) og kan hindre normal vekst og utvikling. Benzosyre er rapportert å kunne gi overfølsomhetsreaksjoner i huden, som elveblest, hovne slimhinner og økt irritasjon og eksem. Stoffet kan også gi mage/tarmbesvær.

Propionsyre og propionater: Brukes som konserveringsmiddel (E 280, 281, 282, 283) særlig for å hindre vekst av muggsopp. Er tillatt i brød, der de også hemmer den såkalte trådtrekkbakterien. Syren i seg selv virker etsende på øynene, huden og åndedrettsorganene. Symptomene er smerter i halsen, hoste, kortpustethet og åndenød, øm hud, røde, såre øyne, nedsatt synsevne, magesmerter og brekninger Tillatt brukt i begrenset mengde.

Nitrater og nitritter: Natriumnitritt (E 250) brukes ved produksjon av noen kjøttprodukter, mens natriumnitrat (E 251) kan brukes i en del oster. Nitrat finnes naturlig i grønnsaker. Nitritt hemmer bakterievekst og bidrar til en frisk rødfarge på kjøttet. Nitritt kan omdannes til nitrosaminer som har kreftfremkallende egenskaper. Den tillatte mengden som brukes i matproduksjon i Norge er lav og ansees for å være ufarlig for mennesker.

Sorbinsyre og sorbater: Forhindrer vekst av vanlige mikroorganismer som gjær mugg og bakterier. Sorbinsyre finnes naturlig i rognebær. Brukes i bakevarer, meieriprodukter, syltetøy, juice og godteri. Eksempler er (E200 )sorbinsyre, (E202) kaliumsorbat og kalsiumsorbat (203)

Svoveldioksid og sulfitter:
Disse konserveringsmidlene er hovedsakelig brukt som antioksidanter for å redusere misfarging av frukt, bær og grønnsaker. De blir også brukt i vinproduksjon, fordi de hemmer bakterievekst uten å gå ut over ønsket gjærutvikling. Man finner de også tilsatt i øl, leskedrikker, kaker, brød og potetmos. Svovelforbindelser kan utløse astmaanfallhos asmatikere. Eksempel er svoveldioksid (E220), natriumsulfitt (E 221), natriumhydrogensulfitt (E 222), natriumdisulfitt (E 223), kalsiumdisulfitt (E 224) og kaliumhydrogensulfitt (E 228).