En lite kjent diabetes-type er mer utbredt enn tidligere antatt. Dette kan få alvorlige konsekvenser, ifølge diabetesprofessor.
LADA-diabetikere kan ofte klare seg uten insulinbehandling i begynnelsen. Etter hvert vil insulinproduksjonen avta, og pasientene blir avhengig av insulintilførsel.
Diabetes type 1,5 er lite kjent, men veldig utbredt. Så mange som 10 prosent av type 2-diabetikere kan ha sykdommen, skriver Dagens Medisin.
Det betyr at 35.000 kan ha sykdommen i Norge. Sykdommen blir også kalt LADA (Latent autoimmune diabetes in adults).
LADA-diabetes har mange av kjennetegnene til type 2-diabetes, den store og vesentlige forskjellen er at type 2-diabetikere normalt sett ikke begynner med insulinbehandling etter de har fått diagnosen, noe som er viktig for LADA-diabetikere.
LADA-diabetikere som blir diagnostisert med type 2-diabetes, får dermed ikke den insulinbehandlingen de trenger.
Professor Kåre Birkeland ved Universitetet i Oslo sier det er grunn til å tro at mange LADA-diabetikere skulle ha begynt med insulinbehandling tidligere.
Foto: NRK
Professor Kåre Birkeland ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo, sier at for mange LADA-diabetikere går rundt med sykdommen uten å vite det.
– Mange av dem som har fått påvist diabetes type 2, får feil diagnose. Vi vet ikke hvor mange som blir feildiagnostisert, men det er grunn til å tro at det kan være en betydelig andel som kunne startet med insulin mye tidligere, sier Birkeland til NRK.no.
Professoren, som har diabetes som et av sine fagfelt, sier denne feildiagnostiseringen kan være svært uheldig.
– Konsekvensene av å ikke diagnostisere LADA, er at man blir gående i lang tid på en behandling som ikke virker. Hvis pasientene har insulinmangel, nytter det lite å jobbe med vektreduksjon og trening når blodsukkeret begynner å stige. Da må det behandles med insulin, sier professoren, og legger til:
– Har man for høyt blodsukker over tid, kan man utvikle senkomplikasjoner som er typiske for type 1-diabetikere.
Øyeskader, tannkjøttsykdommer, hjerteinfarkt og sår på føttene er eksempler på senkomplikasjoner forbundet med diabetes.
– Jeg hadde alle de klassiske symptomene, det vil si tørste, stor urinlating om natten, jeg var trøtt og slapp, sier Nordal til NRK.no.
I motsetning til mange andre, begynte hun på riktig behandling nesten fra dag én.
– Da jeg fikk påvist sykdommen, begynte jeg på insulinbehandling med en gang, sier hun.
I de ti årene hun har hatt sykdommen, har det vært lite viktig for henne å definere sykdommen som type 1,5.
– For meg spiller det ingen rolle hva man kaller sykdommen – om det er type 1, 2 eller LADA. Det viktigste er at man får den behandlingen man skal ha. Og diabetes må jo behandles etter skjønn og pasientens behov.
En enkel blodprøve kan gi et signal om man har forhøyet blodsukker eller ikke. Mistenker du at du har diabetes, skal du oppsøke lege.
Foto: Kim Jansson / NRK
Påvirker livet veldig
Gjennom sitt arbeid i sentralstyret i Diabetesforbundet, har hun møtt mange andre diabetikere, som i likhet med henne selv, opplever at livet med sykdommen er alt annet enn smertefritt.
– Det påvirker livet veldig, spesielt med tanke på planlegging. Jeg må planlegge livet mitt hele tiden, hver dag, hele året. Jeg må planlegge når jeg skal kjøre blodsukkeret høyt, jeg må tilpasse blodsukkeret med tanke på HbA1c (langtidsblodsukker, red.anm.).
Den store utfordringen er at det ikke er lett å se hvor mye en diabetiker må jobbe for å holde sykdommen i sjakk.
– Der er en usynlig sykdom. Man ser frisk og rask ut, og ser ikke at det kan være utfordringer med sykdommen. Mange skjønner ikke hvor mye arbeid det er både fysisk og psykisk med sykdommen.
Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet, sier LADA-diabetes ikke er like godt kjent som andre typer diabetes. Dette til tross for at det er minst like mange LADA-diabetikere, som type 1-diabetikere i Norge.
Foto: Mats Sparby / NRK
Generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet sier LADA-diabetes tidligere ikke har vært særlig kjent, hverken blant befolkningen eller blant helsepersonell.
At mange ikke får riktig diagnose fra dag én, kan være svært belastende.
– Opplevelsen av å ha sykdommen kan i starten være vanskelig. Mange får diagnosen diabetes 2 – men så blir de stadig verre, fordi ingen ting av det man gjør hjelper. Det blir en slags nederlagsfølelse, sier Allgot til NRK.no.
Han sier bekymringen mange LADA-diabetikere opplever, er både fæl og unødvendig, og kunne vært unngått hvis diabetikerne hadde fått rett diagnose med en gang.
– Har man gått flere år med halvdårlig behandling, så vil man føle seg dårlig, og man kan også starte utviklingen av senkomplikasjoner, sier Allgot.
