NRK Meny
Normal

Lommepenger etter innsats?

Er det riktig å betale tenåringen 40 kroner for å støvsuge stua? Å sette stykkpris på husarbeid for at barna skal få lommepenger er omdiskutert, men noe flere burde prøve, ifølge eksperter.

Video tbtilnett-201212-nt

Andrea og venninnen Signe Tellefsen lager prisliste for husarbeid. Foto: Frank Arf/Karina Jørgensen. Video: Elin Sørheim.

Andrea (17) fikk månedslønna si stoppet fordi mor og stefar mente hun ikke bidro nok hjemme.

– Vi hadde en avtale som gikk ut på at jeg skulle gjøre et kvarters arbeid hver dag for å få fast månedslønn. Det burde jo være den enkleste saken i verden, men med en lang skolehverdag, trening, venner og lekser så ble det vanskelig å få til. I tillegg til at jeg har to hjem, sier Andrea Solvang Hølvold fra Bærum.

Se hele programmet der Andrea er «Teenage Boss» her

Stykkprisavtaler

En månedslønnsavtale om å bidra for lommepenger, men uten at dette er konkretisert, kan bli vanskelig å følge opp for travle tenåringer.

En mulighet er å lage en stykkprisavtale, der det settes en prislapp på husarbeidet barna utfører.

– Fordelen med stykkpris er at unge lærer at arbeid lønner seg. Ulempen er at de kanskje ikke vil gjøre noe med mindre de får betalt, og at ordningen bryter med ideen om at arbeid i hjemmet er basert på frivillig arbeid, samarbeid og dugnadsånd, sier forbruksforsker Andrea Borch ved Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO).

Hun har selv gode erfaringer med stykkprisavtaler for sine barn.

– Personlig foretrekker jeg stykkpris der jeg lærer mine barn at også arbeidet i hjemmet er verdt penger. Når de blir store, skjønner de at dette er ikke noe de får betalt for, men at arbeidet likevel har en verdi tilsvarende annet ”arbeid”, fortsetter Borch.

Som et eksempel får barna til Borch, som er ni og elleve år, ti kroner for å gå tur med hunden. Hvis de trenger penger, kan de gjøre annet husarbeid, mot avtalt pris.

– Mat, klær, lørdagsgodteri, kino med mer betaler jeg. Deres lønn går stort sett til å spare til leker og andre ting de ønsker seg, sier forbruksforskeren.

Forbrukerøkonomenes anbefaling

Dame med lyst hår og hvit skjorte foran oransje vegg.

Mange unge vet ikke hvor mye mat faktisk koster så det kan være god opplæring i det å handle. Samtidig er det bra å kunne lære seg å lage mat, sier Silje Sandmæl.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Silje Sandmæl som er forbrukerøkonom i DNB, oppfordrer foreldre til å ha konkrete avtaler om lommepenger i stedet for bare å dele ut penger etter behov.

Men om det er lurt med en ordning med stykkprisbetaling for husarbeid avhenger mye av barnet.

– Å rydde rommet sitt bør være en selvfølge og bør ikke premieres med lommepenger. Men det å sette prislapp på øvrig husarbeid er det mange som gjør. Det som er positivt med en slik ordning er at den unge jobber for lommepengene sine, sier forbrukerøkonomen.

Det kan også være andre plikter man får lommepenger for som å gå tur med hunden, handle for bestemor, handle inn middag og lage middagen. Sistnevnte har en dobbel effekt, legger hun til.

Abdreas løsning

Hjemme hos Andrea kviet de seg litt for å inngå en stykkprisavtale.

– Jeg er egentlig ikke for at man skal prissette husarbeid i et hus, jeg mener at man skal delta og gjøre en innsats. Samtidig så jeg at det var vanskelig for Andrea å forholde seg til det å skulle gjøre en innsats daglig. Vi har derfor sett behovet for at dette må defineres bedre og ba Andrea selv om å komme opp med et forslag, sier Lene Solvang-Dragland, Andreas mor.

I det fjerde programmet i serien «Teenage Boss» på NRK1 prøver Andrea å løse lommepengekonflikten ved å foreslå en stykkprisavtale:

Hun kan tjene ekstra lommepenger ved å gjøre konkrete arbeidsoppgaver i hjemmet når det passer for henne.

Video tbtilnett2-201212-nt

Andrea legger frem forslag om hvordan hun kan tjene penger. Foto: Lars Karelius Noer. Video: Elin Sørheim.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.