Kan du stole på apoteket?

Dersom farmasøyten tilbyr deg en annen medisin, kan du spare inntil 85 prosent.

piller

Etter ti år med monopol på et legemiddel, kommer det billigere alternativer på markedet.

Foto: Colourbox

Når du leverer fra deg en resept på apoteket, kan det hende farmasøyten tilbyr deg en annen medisin.

Dette valget kan du trygt ta i mot – samtidig som du sparer penger.

Samme virkestoff

Når et legemiddelfirma lager et nytt legemiddel, får produktet patentbeskyttelse.

Sigurd Hortemo

Sigurd Hortemo, overlege i Statens legemiddelverk.

Foto: Legemiddelverket

- I praksis betyr det at de er alene på markedet i om lag ti år. Det er for å gjøre det mulig for firmaet å gjennomføre slike utviklinger, opplyser Sigurd Hortemo, overlege i Statens legemiddelverk, til NRK.no.

Av alle virkestoffene et firma prøver ut, er det er fåtall som kommer på markedet, etter å ha blitt prøvd ut på dyr og mennesker.

- Samfunnet ønsker at bransjen skal utvikle nye legemidler, derfor lokker man med monopol en periode. Når patenttiden er over, kan andre firmaer lage midler med samme virkestoff. Kostnaden knyttet til selve produksjonen av av disse legemidlene er liten. Det er utviklingen og utprøvingen av nye virkestoffsom koster mest penger – og det er allerede utført, forklarer Hortemo.

Når de nye legemidlene skal godkjennes, stilles det de samme kravene til renhet, kvalitet og innhold. Det må gjøres studier som viser at middelet tas opp i kroppen på samme måte.

- Det nye produktet kalles et generisk legemiddel, og når det er godkjent vurderer Statens legemiddelverk om produktet et byttbart. De generiske legemidlene inneholder samme virkestoff som originalen, men kan se annerledes ut i form og farge, legger Hortemo til.

Les også:

85 prosent rabatt

Fordi det er billigere å produsere de generiske legemidlene, selges de også mye billigere enn originalmedisinen. I Norge har vi en ordning som sikrer at prisen på legemidler går ned når orginalmedisinen får konkurranse.

Jo mer som selges av den nye medisinen – jo billigere blir den. Dette kalles trinnprisordningen.

- Produktet får et avslag på 30 prosent med en gang. Deretter får man en ny prisnedsettelse etter et halvt år og deretter etter ett år. Volumet av omsetningen avgjør hvor mye prisen settes ned, og et produkt med høyt volum kan ende med et prisavslag på inntil 85 prosent, eksemplifiserer han.

Apotekforeningen forteller at det er helt trygt å ta i mot den medisinen farmasøytene foreslår.

Anne E. Smedstad

Anne Elisabeth Smedstad, fagdirektør i Apotekforeningen.

Foto: Apotekforeningen

- Legemiddelverket vurderer hvilke medisiner som er likeverdige og lager en liste over dem som farmasøytene forholder seg til. Når en pasient kommer med en resept, skal farmasøyten foreslå det som er billigere. Både staten og pasientene sparer penger på dette, opplyser Anne Elisabeth Smedstad, fagdirektør i Apotekforeningen, til NRK.no.

Les også:

Legen skal forklare

Grunnen til at legene ikke alltid skriver ut en resept på et billig alternativ med en gang, er at det finnes svært mange alternativer.

Listen med godkjente alternativer for 2010 er lang, og til en originalmedisin kan det finnes over 50 forskjellige alternativer.

- Legen kan ikke da vite hvilke alternativer de forskjellige apotekene har inne, derfor skriver legen ut enten navnet på originalmedisinen, eller bare virkestoffet slik at apoteket kan finne en medisin med rett virkestoff, forklarer Hortemo fra Statens legemiddelverk.

Når originalmedisinen skrives ut, bør legen opplyse om at pasienten kan bli tilbudt en annen medisin på apoteket som trygt kan brukes fordi den inneholder samme virkestoff.

- Det er en lang liste med alternativer til medisinen, og apotekene skal ha minst ett av alternativene til enhver tid. Andre alternativer kan skaffes innen 24 til 48 timer, sier Smedstad fra Apotekforeningen.

Pasienten kan selv velge om han eller hun vil benytte seg av medisinen farmasøyten foreslår.

- Hvis legen mener pasienten av medisinske grunner ikke bør bytte til en billigere medisin, kan legen reservere resepten mot bytte. Dette gjøres i tre til fire prosent av tilfellene. Da betaler trygden ekstrakostnadene. Omlag 4 prosent av pasienten vil ikke bytte medisin. Da må de betale ekstrakostnadene selv, presiserer Hortemo fra Statens legemiddelverk.

- Jeg synes det er veldig fornuftig at alle har en liste over de medisinene de bruker til en hver tid, slik at apoteket ser at de ikke får dobbelt av noe. Det gir en trygghet for den enkelte og den som skal behandles, avslutter Smedstad fra Apotekforeningen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Les også: Kaos om blå resept | Får gratis medisin

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem?  Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)