Foto Silje Østmoe
Leger må gi seg mer tid før de underskriver resepter, mener Institutt for apotekforskning. De har undersøkt reseptene som leveres inn til norske apotek.
Én av 50 resepter er mangelfullt utfylt. Og på fire av 10 resepter er ikke bruksområdet angitt.
Dobbel dose
Da Jarle Habbestad skulle hente den kolesterolsenkende medisinen sin, oppdaget apoteket at doseringen var doblet. Habbestad mente det måtte være feil på resepten. Apoteket kontaktet legen, og feilen ble rettet.
Men da han fornyet resepten en tid senere, var den samme feilen der igjen.
– I mitt tilfelle var ikke dette noen livsviktig eller livstruende medisin. Men for andre tror jeg slike feil kan slå alvorlig ut, sier Habbestad.
Hva slags feil?
Det handler om formelle feil og mangler, som uriktig navn, manglende personnummer eller andre opplysninger som trengs når et medikament skal falle inn under blåreseptordningen.
Verre kan det være når bruksområde eller bruksanvisning mangler på resepten, eller når det bare står de vanlige ordene - «etter avtale med legen». Undersøkelsen viste at hele 40 prosent av reseptene manglet bruksområde.
Det står ikke om medikamentet for eksempel skal brukes ved migrene, urinveisinfeksjon eller for å senke kolesterolet. Hvis en pasient bruker mange medisiner eller må ha hjelp av andre for å ta dem, er det viktig at bruksområdet er påført etiketten.
Mest alvorlig
– Men de mest alvorlige feilene er jo galt legemiddel og uriktig styrke eller dosering. Spesielt farlig er dette hvis legen ikke har påført et bruksområde slik at feilen ikke blir oppdaget på apoteket, sier forskningssjef Anne Gerd Granås i Institutt for apotekforskning.
En vanlig feil er å forveksle to legemidler med ganske like navn.
I ett tilfelle var to legemidler forvekslet. Begge begynner med de samme tre bokstavene, men de har vidt forskjellige bruksområder. Det ene, Stesolid, brukes ved epilepsi, mens det andre, Stemetil, brukes mot schizofreni.
Konsekvensene
Det kan også være alvorlig når resepten har feil styrke eller dosering.
– En høy dose over tid kan medføre forgiftning og i verste fall sykehusinnleggelse og død. Får man for lav dosering, så kan det jo hende at man faktisk ikke blir frisk eller at sykdommen forverres.
– Og det som er vanskelig med for lave doser er jo at folk tenker at det er sykdommen som har forverret seg. De skjønner ikke at man har fått feil medisin eller feil dosering.
Undersøkelsen konkluderer med at 110.000 resepter inneholder så alvorlige feil at de kan sette pasientens helse i fare.
Kan det bli bedre?
– Det er menneskelig å feile, sier leder for Almenpraktiserende lægers forening, Jan Emil Kristoffersen. Han innrømmer at feilene kan være alvorlige.
Samtidig mener han det er lagt inn gode sikringsrutiner ved at farmasøytene på apotekene har en lovpålagt plikt til å kontrollere reseptene og forsøke å rette opp eventuelle feil.
Går det så an å bli kvitt reseptfeilene? Anne Gerd Granås vil ikke si at legene slurver, men hun mener de bør bruke mer tid når de signerer resepter.
– Jeg tror nok det går litt vel raskt for seg på legekontoret enkelte ganger, sier hun.
– Tidligere tiders håndskrevne resepter innebar en god del feilkilder som er eliminert med moderne dataresepter. Men dataresepter introduserer jo andre og nye muligheter for feil, sier Jan Emil Kristoffersen.
Så da er vi kanskje like langt
Ofte går det litt for fort i svingene på legekontoret.