Sofagrisenes favorittoppfinnelse fyller 60 år

Et plaststykke med knotter på. Muligens det fremste symbol på hvordan latskapen har fått fotfeste i hus og hjem, og et instrument som skaper katastrofestemning i heimen dersom det kommer bort. I år feirer fjernkontrollen 60 år.

Fjernkontrollen 60 år

Fjernkontrollen har vært en del av TV-tittere sitt liv i seks tiår.

Foto: Montasje / AP/Scanpix

Bursdagsbarnet kom til verden 1. juli 1954, uvitende om hvilken betydning og utvikling det skulle ha i årene fremover.

– Jeg tror vi kan si at det er den mest revolusjonerende oppfinnelsen når det kommer til folks medievaner, sier Marius Arnesen i NRKbeta.

Det amerikanske selskapet, Zenith Radio Corporation, har bidratt til at mange oppfinnelser har sett dagens lys. Blant annet den første bærbare radioen i 1924 og bilradio på 1930-tallet.

Selskapet stod også bak fødselen av den første fjernkontrollen som var ment til å styre et TV-apparat. Fjernkontrollen fikk navnet «Lazy Bones», og var koblet til TV-apparatet med en ledning.

– For en del mennesker har nok fjernkontrollen gjort at vi både er blitt tjukkere og latere, sier administrerende direktør i Elektronikkbransjen, Jan Adelsten Røsholm.

Se hva folk tenker om fjernkontrollen:

Fjernkontrollen har bursdag, og blir 60 år.

Foto: Dan Henrik Klausen.

«Zapping» blir født

Oppfinnelsen ble ikke mottatt med stormende jubel, men med en storm av klager fra forbrukere som mente at ledningen var for kort og at løsningen var lite brukervennlig.

I 1955 utviklet ingeniør Eugene Polley en trådløs fjernkontroll, og har siden da blitt kalt «fjernkontrollens far». Det nye trådløse barnet fikk navnet «the Flashmatic».

Teksten i annonsen for den trådløse fjernkontrollen lød slik: «Et blink av magisk lys fra den andre siden av rommet slår apparatet av og på eller endrer kanaler. Og du kan bli sittende i favorittstolen».

– I Norge hadde vi lenge kun NRK, og kanskje en svensk kanal. Etter hvert som TV-kanalene ble flere og flere, måtte vi faktisk opp av sofaen og bort til apparatet for å bytte kanal. Da fjernkontrollen kom ble det et helt nytt levesett. Vi kunne sitte i sofaen, og ordet «zapping» ble født, sier administrerende direktør i Elektronikkbransjen, Jan Adelsten Røsholm.

Obit Remote Control Inventor Eugene Polley

Slik så annonsen til den første trådløse fjernkontrollen «the Flashmatic» ut.

Foto: Ap

– Som når bilen fikk automatgir

Helt uten problemer gikk det heller ikke denne gangen. Den nye oppfinnelsen baserte seg på at faktiske lysblink skulle trigge fotoceller i TV-en. Dersom apparatet ble utsatt for direkte sollys eller andre lyskilder, kunne det sette i gang en av fjernkontrollens funksjoner, som å skifte kanal eller slå av TV-en.

Derfor ble Eugene og andre ingeniører sendt tilbake til tegnebordet, og det var til slutt Robert Adler som kom opp med løsningen som skulle bli brukt de neste 25 årene.

Jan Adelsten Røsholm

Elektronikkbransjens Jan Adelsted Røsholm tror at fjernkontrollen har en lys framtid, selv om den fortsatt vil utvikle seg.

Foto: Elektronikkbransjen

– Noen sammenligner fjernkontrollen med når bilen fikk automatgir, det gjør ting mye enklere. At vi kan nå kan svitsje mellom hundrevis av kanaler med et tastetrykk, har hatt enorm betydning for mediemangfoldet, forteller Røsholm til NRK.

Adler endte opp med å lage en dings som lagde høyfrekvente lydbølger. På 60-tallet endret Adler på oppfinnelsen til å benytte ultralyd, og det var dette som ble den ledende teknologen i mange, mange år – inntil dagens infrarøde signaler tok over.

Utvikling

Fra 60-tallet da Adler fant fram til teknologien har det skjedd mye. Fjernkontrollen fikk langt flere oppgaver enn å skru av og på, bytte kanaler og justere lyd.

– Vi fikk tekst-TV og ganske avanserte menyer på TV. Det gjorde at også fjernkontrollen ble mer avansert. Det ser vi helt fram til i dag med TV-bokser fra Get, Canal Digital og Riks-TV, som egentlig er datamaskiner. Da trengs det en kontroll som kan styre alle disse funksjonene, sier Arnesen i NRKbeta.

Obit Remote Control Inventor Eugene Polley

Den første trådløse fjernkontrollen «the Flashmatic» baserte seg på å stråle ut lys for å bytte kanal.

Foto: Ap

Vi kan også se tendenser til en utvikling andre veien. For eksempel Apple-TV som kommer med en fjernkontroll som består kun av piltaster og en OK-knapp.

– Dette er fordi de grafiske grensesnittene på boksene er blitt så avansert og brukervennlige, at du får gjort alt med fem-seks knapper, forteller han.

Flere og flere husstander har gått til innkjøp av en Smart TV. Og det har blitt mer vanlig å bruke mobiltelefonen som fjernkontroll.

– Smart TV-er har fullt internettoppsett, så dem kommer med nettbrett som fjernkontroller eller du kan bruke mobilen din. Det har altså vært en ganske kraftig utvikling fra fjernkontrollen i 1954 og til i dag, sier Arnesen.

– En dings som har glidd inn i dagliglivet vårt

Siden fjernkontrollen har vært fast inventar i de flestes hjem i mange ti år, kan vi gå ut fra at folk har et forhold til denne dingsen. Men Arnesen tror ikke folk tenker over hvilket forhold de har.

– Det har blitt en sånn dings som har glidd veldig inn i det selvfølgelige dagliglivet vårt. Når vi begynner å tenke oss om, tror jeg nok vi er veldig glad for at vi har fjernkontrollen. De fleste ser nok likevel på fjernkontrollen som en selvfølgelighet i hverdagen, sier Arnesen i NRKbeta.

Marius Arnesen

Marius Arnesen som jobber i NRKbeta mener at fjernkontrollen er den mest revolusjonerende oppfinnelsen når det gjelder folks medievaner.

Foto: NRK

Selv har han som selverklært teknologi-nerd et litt trøblete forhold til oppfinnelsen.

– Jeg blir veldig irritert hvis jeg får en fjernkontroll som jeg ikke forstår meg på, som blir for komplisert. Samtidig blir jeg svært glad hvis jeg får en fjernkontroll som er enkel, brukervennlig og godt skrudd sammen, forteller han.

Administrerende direktør i Elektronikkbransjen, Jan Adelsten Røsholm, tror konseptet med at vi kan sitte stille og få ting servert er det folk setter mest pris på.

– Før måtte vi fyke opp og ned fra sofaen som en jojo, da var det fantastisk og plutselig kunne sitte på stedet hvil og få alt servert med noen få tastetrykk, sier Røsholm.

Kan bli erstattet av håndbevegelser

Fjernkontrollen har altså skapt begrepet «zapping» og gjort at vi gidder å bytte kanal. Selv om det stadig vekk kommer nye oppfinnelser og teknologiske løsninger, mener Marius Arnesen i NRKbeta at fjernkontrollen har en framtid.

– Men om den kommer til å se ut om den fjernkontrollen vi kjenner i dag er jeg usikker på. Alle Smart TV-leverandører jobber med løsninger slik at du kan gjøre styre TV-en med håndbevegelser, sier Arnesen.

Han tror imidlertid at det blir problematisk siden det ikke eksisterer noe universelt tegnspråk for å styre et TV-apparat.

– Det er nok ingen tvil om at vi også i framtiden ønsker en måte å styre TV-en på fra avstand, forteller han.

Obit Remote Control Inventor Eugene Polley

I 60 år har vi kunne byttet kanal fra stolen. Det begynte med en lysstråle og har utviklet seg til infrarøde signaler.

Foto: Ap

– Umulig at vi skal reise oss igjen etter 60 år

Direktøren i Elektronikkbransjen tror vi kommer til å få en fjernkontroll som skal styre flere ting enn bare TV-en.

– Allerede i dag finnes det universal-fjernkontroller. De kommer til å styre mer og mer. I fremtiden tror jeg det vil gå to veier. Det vil være en avansert enhet som du har hjemme, som styrer alt fra varme, lys, gardiner og ventilasjon. En smarthus-tankegang. Den andre vil være mobilbasert, sier Røsholm.

Han mener det ikke går å ha enten eller.

Huawei nettbrett

Å bruke nettbrett og mobil som fjernkontroll er blitt mer vanlig etter innrykket av Smart TV.

Foto: Steve Marcus

– Hvis du tar med deg mobilen og forsvinner ut, blir det veldig stusslig for dem som sitter igjen i huset og ikke kan styre TV-en. At fjernkontrollen skal forsvinne, at vi plutselig skal reise oss opp igjen for å trykke på knappen etter 60 år, har jeg null tro på, forteller han.

Selv om fjernkontrollen har hatt en stor utvikling, mener Marius Arnesen at formålet er det samme.

– Vi skal styre noe som foregår på en skjerm fra en avstand, men det vi foretar oss på skjermen er blitt mye mer avansert de siste årene. Spesielt de ti siste årene har det skjedd en enorm utvikling på hvordan TV-navigasjon foregår, forteller han.

Se Fleksnes-episoden: Fjernkontroll og alt fritt:

Fleksnes og Moder'n trenger å plusse litt på husholdningspengene og tar jobb som barnevakter. De stiller ikke bare krav til svart betaling, et visst nivå på komforten er også nødvendig. Med bl.a. Aud Schønemann, Harry Goldstein, Hans Kjølaas, Gunilla Nyroos - og Rolv Wesenlund som Marve Fleksnes.

Se Fleksnes-episoden: Fjernkontroll og alt fritt.


TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)