I alle fall hvis seertall fra valgsendingene på TV brukes som målestokk. Mandag fulgte til sammen 955.000 seere med på TV 2s Tabloid og NRKs Redaksjon EN. Hele 67,5 prosent av dem som så på TV fra klokka 20.25 til 21 denne dagen, valgte valgsending. Hos TV 2 debatterte Jens Stoltenberg og Carl I. Hagen Frp, mens NRK hadde ønsket om færre partier oppe til debatt.
Mest sett
Det suverent mest sette valgprogrammet i høst var imidlertid NRKs folkemøte i Bergen 19. august. Hele 703.000 seere så debatten om skolepolitikk og arbeidsledighet. NRKs folkemøter fenger åpenbart: Nest mest sett var folkemøtet i Oslo 2. september, da 655.000 seere fulgte innvandringsdebatten.
Nær en halv million nordmenn valgte faktisk politisk debatt framfor å følge Rosenborgs Champions League-kamp 26. august. 558.000 seere fulgte med på TV 2 da Oddvar Stenstrøm stilte spørsmålet: Er det uanstendig å gi skattelette til dem som har mest, i stedet for å bruke pengene på gamle og syke? Seertallene måles av analyseinstituttet TNS Gallup på oppdrag fra norske TV-stasjoner.
Fornøyde
Holmgang oppnår gode seertall og sjefene i TV2 er fornøyde.
I både NRK og TV 2 er sjefene godt fornøyde med seertallene. Gjennomsnittlig har 620.000 seere fulgt NRKs folkemøter, mens 421.000 har fulgt Viggo Johansens Redaksjon EN. Gjennomsnittstallet for Holmgang og Tabloidsendingene er 440.000 seere.
- Man ønsker seg alltid enda høyere seertall, men vi er godt fornøyde sett i forhold til konkurransesituasjonen til Tabloid. Men også Holmgang oppnår gode seertall, sier aktualitetsredaktør Stein Kåre Kristiansen i TV 2.
Litt fest
-Leder i NRKs politiske avdeling, Kyrre Nakkim, mener de høye seertallene viser at folk er veldig opptatt av politikk. De fleste, rundt 60 prosent, har jo tenkt å stemme. Og halvparten av disse vet ikke hva de skal stemme på.
- Derfor søker de informasjon, sier Nakkim til NTB.
Ifølge Nakkim har NRK sanket seere ved å herme etter de politiske partiene.
- Valg er litt fest. Vi har tatt det politiske trikset, og starter folkemøtene med litt musikk og kultur, akkurat som de politiske partiene gjør, sier Nakkim.