NRK Meny
Kronikk

Fra ubemannede fly til drapsroboter

Bruken av væpnede ubemannede fly omtales ofte som krig med fjernkontroll. Morgendagens droner vil ikke engang ha en pilot som styrer fjernkontrollen.

Drone

En fransk soldat står fremfor en drone i den franske militærbasen i Mali. Dronene muliggjør en politikk som truer med å gjøre hele verden til en krigsskueplass, mener seniorforsker Kristin Bergtora Sandvik i Prio.

Foto: MARTIN BUREAU / Afp

Den første flyvningen med et fjernstyrt og ubemannet fly fant sted allerede i 1924. Dagens væpnede prototyper (som Predator) er langt mer avanserte, men grunnprinsippet er det samme: for å kunne fly, er dronen avhengig av en pilot som styrer fra bakken. Samtidig er mer automatiserte våpenbærende modeller på vei inn, som Predators arvtager Reaper. Et stykke inn i fremtiden vil ubemannede og automatiserte farkoster kunne bli erstattet av autonome droner som selv bestemmer når det skal avfyres mot mål på bakken.

HØR: Kronikkforfatteren i debatt i Ekko

Å leke krig

En av de vanligste innvendingene mot dagens dronekrig, er at den preges av en «Playstation-mentalitet», hvor krigen føres via fjernkontrollen. I det amerikanske flyvåpenet foregår det en «kulturkrig», der dronepilotene blir sett ned på av «virkelige» piloter, fordi de ikke flyr skikkelige fly i ordentlige krigssoner.

Dronepiloten selv sitter i et rom med aircondition i Nevada og drikker kaffe, spiser potetgull og sjekker Facebook når jobben blir for kjedelig.

Kristin Bergtora Sandvik, seniorforsker Prio

Samtidig ser offentligheten – både i USA og i resten av verden – på dronepilotene med skepsis. Mange ser på dronekrig som en ubehagelig og kanskje ulovlig affære, hvor det å leke krig resulterer i ekte dødsfall. Diskusjonen kretser ofte rundt en idé om en virkelighetsfjern dataspiller, som betrakter menneskene på bakken som «mål» – eller enda verre – insekter som skal elimineres. Dronepiloten selv sitter i et rom med aircondition i Nevada og drikker kaffe, spiser potetgull og sjekker Facebook når jobben blir for kjedelig.

LES: Dette er den hemmelige dronekrigen

«Kirurgisk presisjon»

Samtidig benytter politikerne denne sammenligningen med dataspill for å legitimere bruk av droner. Væpnede droner presenteres som våpen som med «kirurgisk presisjon» kun treffer lovlige mål, samtidig som man unngår egne tap. Det snakkes mindre om at denne tekniske presisjonen forutsetter pålitelig etterretning om forholdene på bakken, at menneskelige feil forekommer og at antallet droner som styrter, må skytes ned eller går i stykker, er ganske høyt.

Fra et militært perspektiv er dataspillmetaforen utfordrende. Teknisk sett er det til dels åpenbare likheter mellom avanserte dataspill og det å fly droner. Man ønsker derfor å rekruttere soldater med god datakunnskap og spillerfaring, samtidig som det militære ikke ønsker å gi inntrykk av at man selv mener at krigføring innebærer noen som helst likhet med å spille «Call of Duty». Fra offisielt hold vektlegges det derfor sterkt at dronepiloter må forholde seg til folkeretten og til engasjementsregler, samtidig som det stilles høye krav til tekniske og analytiske ferdigheter.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Verden som krigsskueplass

Det problematiske ved dagens dronekrig er ikke teknologien i seg selv, men at droner muliggjør en politikk som normaliserer utenomrettslige henrettelser, og som truer med å viske ut skillet mellom krig og fred ved å gjøre hele verden til krigsskueplass. På sett og vis er dronekrigen i seg selv blitt en krig mot «hearts and minds». For en sivilbefolkning innebærer det voldsomme økonomiske, medisinske og psykologiske kostnader å leve under droneskyen, i hjelpeløs visshet om at man er overvåket, og i stadig frykt for nye angrep som tilsynelatende rammer vilkårlig.

En autonom væpnet drone, også kjent under sekkebetegnelsen «drapsroboter», vil på egen hånd kunne styre innsamling og analyse av data, og ta beslutning om maktbruk på grunnlag av dette.

Kristin Bergtora Sandvik, seniorforsker Prio

Over tid vil imidlertid også en ny type teknologirelaterte problemer oppstå. En autonom væpnet drone, også kjent under sekkebetegnelsen «drapsroboter», vil på egen hånd kunne styre innsamling og analyse av data, og ta beslutning om maktbruk på grunnlag av dette. Det er her det blir vanskelig. Autonome droner vil kunne programmeres slik at mennesker er helt «ute av loopen».

LES: Historien om dronepiloten Brandon Bryant

Drapsroboter

I april ble det lansert en internasjonal kampanje for å stoppe drapsroboter. Bak kampanjen står en rekke forskere og menneskerettighetsorganisasjoner, med Human Rights Watch i spissen. Kampanjen arbeider for at det skal innføres et internasjonalt forbud mot å utvikle drapsroboter. Det er flere årsaker til at de mener at et forbud er nødvendig: robotene vil ikke kunne programmeres slik at de kan oppfylle kravene i krigens folkerett, det vil være nesten umulig å ivareta

Kan man fremdeles snakke om krig når en av partene tilsynelatende ikke løper noen form for fysisk risiko?

Kristin Bergtora Sandvik, seniorforsker Prio

etterrettelighetshensyn og dessuten vil det være fundamentalt uetisk å la roboter ta beslutninger om å drepe mennesker. Disse synspunktene støttes av FNs Spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Christof Heyns. Den største utfordringen med en slik forbudslinje, er at teknologien utvikler seg stegvis, med en stor grad av overlapping mellom militær og sivil robotteknologi.

Kan man fremdeles snakke om krig når en av partene tilsynelatende ikke løper noen form for fysisk risiko? Hittil har bruken av væpnede droner vært begrenset til USA, Storbritannia og Israel. Innen få år vil langt flere land (og sannsynligvis også ikke-statlige aktører) ha slike droner, og væpnede droner vil være i bruk til sivile formål, som kriminalitetsbekjempelse. Med økt tilgang til denne teknologien, vil den ensidigheten som preger dronekrigen i dag på den ene siden antakelig forsvinne, men på den andre siden vil sannsynligvis antallet dronekriger øke sterkt. Dette vil ha store konsekvenser for hvordan vi forstår både krigens natur og skillet mellom krig og fred.