Hopp til innhold

Du kan pante svenske bokser i Norge

Men panteordningen har en liten hake …

Pant

En svensk burk i en norsk panteautomat. Ja, det går an, men du kan glemme å få penger for den.

Foto: Kim Jansson / NRK

Brus i Sverige

Svenske butikker vet at nordmenn er glade i mineralvann på boks.

Foto: Maximat.se (faksimile)

Har du grensehandlet i Sverige og tatt med deg et par brett med brusbokser? Da har du kanskje lurt på hva du skal gjøre med boksene når de er tomme.

Én løsning er å ta med deg boksene tilbake neste gang du handler over grensen. Da vil du få tilbake den kronen du betalte i pant per boks.

Men det er ikke alle som gidder å spare på boksene til neste harryhandel. Og da kan det tenkes at de havner i søpla. Men det finnes en annen og mer miljøvennlig løsning:

Svært mange svenske bokser kan nemlig pantes i norske panteautomater.

– Vi har lagt inn nesten 3000 svenske strekkoder i våre systemer, fra boksene nordmenn pleier å ta med seg fra Sverige, sier informasjonsdirektør Randi Haavik Varberg i Norsk Resirk, til NRK.no.

Randi Haavik Varberg

Randi Haavik Varberg, informasjonsdirektør i Norsk Resirk.

Foto: Norsk Resirk

Boksene blir da gjenvunnet ved Norsk Hydros anlegg i Holmestrand.

– Og i løpet av 60 dager fra boksen er pantet, er den gjenvunnet til en ny boks med drikke, sier Varberg.

16 millioner bokser

Det er faktisk ganske mange som benytter seg av denne pantemuligheten allerede. Cirka 16 millioner svenske bokser ble pantet i Norge i fjor, ifølge Norsk Resirk.

Haken for norske forbrukere er at de ikke får tilbakebetalt panten på én krone per boks.

Flasker fra utlandet og bokser fra andre land enn Sverige kan du riktignok bare glemme å pante i Norge. Foreløpig er det nemlig bare svenske bokser som norske automater støtter.

pant

En svensk burk i en norsk panteautomat. Ja, det går an, men du kan glemme å få penger for den.

Foto: Kim Jansson / NRK

Nordisk pantesystem

I flere år har Nordisk råd utredet muligheten for å innføre et felles nordisk pantesystem, der man vil kunne få panten tilbake – uansett hvor i Norden man har kjøpt flasken eller boksen.

Petter Nome direktør

Direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Foto: Lars Karelius Noer

Nordisk råd har argumentert for at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, til tross for at enkelte rapporter har konkludert med det motsatte.

Skandinaviske bryggeriforeninger har vært kritiske til et felles pantesystem, fordi de er overbevist om at dette vil bli dyrt.

– Pantesystemene i Norge og Sverige i dag fungerer utmerket, med meget høy returandel, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen til NRK.no.

Nome tror hverken på økonomisk eller miljømessig gevinst ved å innføre et felles system.

– Hvis det skulle innføres et felles pantesystem for Norge, Sverige og Danmark ville det ha enorme kostnader, ettersom tusentalls nye varelinjer måtte legges inn i automatene og kontinuerlig oppdateres, mens pantepengene skal tilbakeføres dit de høre hjemme. Miljøgevinsten ville være minimal, om eksisterende i det hele tatt, og skal man bruke penger på miljø finnes det langt bedre prosjekter, sier Nome.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)