Hopp til innhold

Du kan ha krav på kreftsjekk

Har du brystkreft i nær familie, kan du ha krav på mammografi hvert eneste år. Men du må selv kontakte helsevesenet.

Mammografi-undersøkelse

Omlag 4-5 prosent av brystkrefttilfeller er resultat av genfeil.

Foto: JOUHANNAUD Thomas / Colourbox.com

Eva Michelsen Ekroll

Vi antar at rundt 4-5 prosent av brystkrefttilfeller er resultat av genfeil, sier Eva Michelsen Ekroll.

Foto: Marte Gråberg / Kreftforeningen

Brystkreft var dødsårak nummer to for kvinner i 2010, og noen familier rammes hardt.

Rundt fem prosent av alle som får brystkreft er trolig arvelig disponert.

Er du arvelig utsatt, kan du ha krav på brystsjekk (mammografi) hvert år. Men dette må de fleste selv sørge for å få.

– Vi anbefaler at man tar kontakt med fastlegen sin, for å avgjøre om det er aktuelt med årlig mammografi og MR-undersøkelse, sier Eva Michelsen Ekroll i Foreningen for brystkreftopererte til NRK.no.

Er du i risikosonen?

Det må normalt være flere tilfeller av bryst- eller eggstokkreft i familien for at det skal oppstå mistanke om at sykdommen går i arv.

Dersom et av disse punktene stemmer for din familie, gir det mistanke om arvelighet:

  • Hvis to søstre eller mor-datter har fått brystkreft før fylte 50 år.
  • Hvis det er flere tilfeller av brystkreft i slekten.
  • Hvis det både er bryst- og eggstokkreft i slekten.

Menn kan overføre genetisk disposisjon for disse krefttypene uten selv å bli syke. Det er altså ikke slik at man bare kan arve brystkreft-gener fra morssiden.

Sjekker genene dine

Dersom det er mistanke om at du har genetisk disposisjon for brystkreft, vil fastlegen kontakte avdeling for medisinsk genetikk i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø.

– Vi sender ut et arvelighetsskjema, der personen fyller ut en oversikt over sine slektninger, både de med og uten kreft, sier overlege Ketil Heimdal til NRK.no.

Han er seksjonsleder ved Sekson for klinisk genetikk, Avdeling for medisinsk genetikk.

– Mange vet ikke nøyaktig hvilke krefttyper som forelå tidligere i familien, men det sjekker vi så langt det er mulig med journaler eller med Kreftregisteret, forklarer han.

Det må foreligge samtykke fra den som har vært syk for at de skal få innsyn i diagnosen.

– I en del tilfeller vil vi også gjøre gentester i forbindelse med utredningen, fortsetter han.

Er det mye brystkreft i familien, vil du bli kalt inn til mammografi hvert år. Er du i tillegg genetisk anlagt for brystkreft, blir du også innkalt til MR.

Mange forandringer

Årsaken til at yngre kvinner normalt ikke har krav på mammografi, er at brystkreft er sjelden hos unge kvinner.

Snittalderen for å få brystkreft er over 60 år. Bare 0,4 prosent får sykdommen før fylte 30.

– Når du er 35 år eller eldre er du over den mest hormonelle tiden, og da er det viktig på begynne å kjenne etter selv, oppfordrer Eva Michelsen Ekroll i Foreningen for brystkreftopererte.

– Du skal bli kjent med kroppen. Da vil du for eksempel kjenne at «den melkekjertelen har jeg hver gang jeg har mensen». Du vil kjenne igjen eventuelle forandringer, og forskjell på kreftkul og «hormonell» kul, presiserer hun.

Rekker ikke alle

Marit Muri Holmen

Det er lange køer for å få utført mammografi i offentlig regi og dette er et stort problem, sier Marit Muri Holmen.

I Oslo-området er det for tiden så lange køer for mammografi at helsevesenet ikke rekker over alle innen rimelig tid.

Marit Muri Holmen, overlege og enhetsleder for enhet for brystkreftdiagnostikk, forteller at det gjøres nå en innsats for å få økte ressurser og bedre rutiner slik at ventetiden reduseres.

– Det er stor etterspørsel etter brystdiagnostikk (mammografi) i Oslo og derfor svært viktig å gjøre riktige prioriteringer, sier hun til NRK.no.

– Kvinner som henvises pga kul i brystet bør få rask time til undersøkelse, men man har ikke tilstrekkelige ressurser på nåværende tidspunkt til å gi alle et tilbud i rett tid, innrømmer hun.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)