– Jeg var bare sju år da jeg merket det. Jeg var en jente, født i en guttekropp, sier Tone Maria Hansen til NRK.no.
I dag er hun 57 år og daglig leder for Harry Benjamin Ressurssenter, en pasientorganisasjon for mennesker som har fått eller venter på kjønnskorrigerende behandling.
Å snakke om å skifte kjønn for tretti år siden var utenkelig for henne.
– På 80- tallet var jeg en kvinne født i feil kropp, fylt med skam og som bar på en stor hemmelighet. På den tiden var det vanskelig å få hjelp, men til slutt fikk jeg skiftet kjønn. Det handlet om å leve eller å ikke leve.
– Heldigvis ser det ut til at flere tør å stå frem nå, sier Tone Maria Hansen.
- Les også: Når gutten vil ha tiara
– Pasientene får ikke rask nok behandling
For barn og unge står nå i kø for å få behandling hos Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Oslo universitetssykehus. Sykehuset er alene om å behandle, diagnostiere og operere personer med diagnosen transseksualisme i Norge.
– Pasientkøen vil nok bare fortsette å øke, og vi er allerede nå for få ansatte til å gi alle pasienter god nok behandling, sier avdelingsleder Ira Haraldsen ved Psykosomatisk avdeling, til NRK.no.
- Les også: – Mannen min er blitt min nye venninne
- Les også: – Det er ekstremt vanskeleg å stå fram
110 barn i behandling
I løpet av de siste fem årene er antall barn som søker behandling mer enn doblet, skriver sykehuset på sine nettsider.
I 2009 hadde avdelingen 55 barn mellom fem og 18 år i behandling. Nå er tallet doblet med totalt 110 barn i behandling.
Bare i løpet av første halvår i år har 52 nye barn søkt om behandling. Avdelingen regner med at toppen ennå ikke er nådd.
Ira Haraldsen forteller at større åpenhet rundt kjønnsidentitet har gjort at flere barn nå står i kø for behandling.
– Gruppen som ønsker kjønnskorrigerende behandling har ikke blitt større. Først og fremst har økningen en sammenheng med at flere velger å stå frem, i stedet for å leve i skjul. I tillegg er foreldrene mer informert og behandlingstilbudet er bedre.
- Les også: Én av disse har skiftet kjønn
– Viktig å gripe inn tidlig
De yngste pasientene kan være helt nede i 5-årsalderen, men ingen kan opereres før de fyller 18 år. Sykehuset krever at pasientene skal ha vært gjennom omfattende utredning og samtaler før de kan opereres.
– Forsømt eller for sen behandling kan få enorme helsemessige konsekvenser for barna. Barna kan utvikle angst og depresjoner, og faller ofte utenfor samfunnet. Derfor er det viktig å gripe inn tidlig for å hindre at det skjer. Dessverre har vi ikke alltid mulighet til det på grunn av kapasitetsproblemene, sier Haraldsen.
Avdelingslederen understreker at det er langt ifra alle som blir henvist til spesialtjenesten som får diagnosen transseksualisme.
– Det er mange som kommer hit og som opplever mye usikkerhet rundt eget kjønn. Det er likevel ikke alle som er født i feil kropp.
Tone Maria Hansen fra Harry Benjamin Ressurssenter mener det viktigste foreldre kan gjøre er å støtte og lytte til barna.
– La barna være den de er. La gutten leke med dukken. Det trenger ikke å bety at han er født i feil kropp. Det viktigste foreldre kan gjøre er å støtte barna sine. Du skifter ikke kjønn fordi du har lyst. For mange er det være helt nødvendig.
- Les også: Stein (55) er mamma og bestefar
- Les også: Mistet jobb fordi hun skifter kjønn